Vår samling

Vår samling

Den vise lovlærer Gamaliel som også var den store lærer for Paulus før han vendte om, reddet ved en anledning apostlenes liv. Han sa til dem som ville drepe dem: «Israelittiske menn! Se eder vel for hva I gjør med disse mennesker! For noen tid siden fremstod Teudas, som sa seg å være noe, og omkring fire hundre menn slo seg sammen med ham, han ble drept, og alle de som lød ham, spredtes og ble til intet. Etter ham framstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge seg, også han omkom, og alle de som lød ham, ble spredt. Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!» Ap. gj. 5, 35—39.

Dette var en visdomstale av Gamaliel, og Gud lønner ham nok for den. Han reddet apostlene fra døden. Gud er vred på alle som sier seg å være noe og som samler folk om sin egen person. Alt slikt er dømt til å mislykkes og går til grunne. Det som er av Gud, kan ikke ødelegges.

Alle selviske tanker spreder. Alle uselviske tanker samler. «Samle til meg mine fromme, som har inngått pakt med meg om offer!» Sal. 50, 5. Kristus var et offer hele sitt liv. Han frembar seg selv i kraft av en evig Ånd. Det er bare i denne Ånd vi kan forenes med ham og samle til ham.

Samle og velsigne hører sammen. En menighet er bare velsignet i forhold til den enhet som råder. Apostlene arbeidet utrettelig for å forene alle i ett legeme med Kristus som hode. De tenkte ikke på å samle til sin egen person. De henviste til korset, det eneste sted hvor jøder og grekere kunne bli til ett. Ef. 2, 14—16. På korset kan alle disse «kloke», stive og strie egenviljer som har forårsaket så meget uro, bringes til opphør. Idag lager man menigheter med disse viljer i behold, og vi ser sørgelige resultater med strid og spetakkel og hvordan det går i oppløsning.

Som Gamaliel sa, så kan ingen ødelegge den levende Guds menighet. Dødsrikets porter kan ikke få makt over den, sa Jesus. Vi har opplevd det i praksis at ingen kan rokke ved det verk Gud har gjort iblant oss. Motstanden har vært stor gjennom årene, men de er blitt til skamme.

Enheten i Kristi legeme vokser frem i et herlig broderskap med Kristus som hode. Han er den første, største og herligste av brødrene. Han har gjort det slik at ved hans nåde og kraft går det an å følge ham, og hans fotspor drypper av fedme. Han innbyr oss til enhet og samfunn med seg selv i tid og evighet i livet og lyset.

Helt fra begynnelsen iblant oss var det en liten kjerne av helhjertede og gudfryktige personer, så Gud har kunnet legge til de som har villet la seg frelse.

De gudfryktige og trofaste finner hverandre og forenes i Kristi kjærlighet. De ufrelste ser enheten og samfunnets velsignelse og blir frelst og frigjort til det samme liv. Ved Jesu Kristi komme blir det en samling med ham. 2. Tess. 2, 1. Abraham så denne dag og frydet seg. Joh. 8, 56. Tenk hvilken glede det da blir for Kristi brud, hans make og like.