Livet

Livet

Jesus sier: «Jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.» Joh. 10, 10.

Moses sier: «Se, jeg har idag lagt frem for deg livet og det gode, og døden og det onde.» «Jeg tar idag himmelen og jorden til vidne mot eder: Livet og døden har jeg lagt frem for deg, velsignelsen og forbannelsen, velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt.» 5. Mos. 30, 15 og 19.

Her ser vi at livet er det samme som det gode, og det onde det samme som døden. Å gjøre det gode er det samme som å komme inn under velsignelsen, og å gjøre det onde er det samme som å komme inn under forbannelsen. Vi må passe på så vi ikke snart kommer inn under det ene og snart under det annet. Gjør vi det, er vi ikke et godt tre, for det kan ikke bære dårlig frukt, og motsatt. Når vi gjør det gode, betyr ikke det at alt er fullkomment, men å gjøre det gode betyr at jeg av hele mitt hjerte og sinn gjør det beste jeg forstår, og at jeg aldri blir ond.

Vi skulle ha overflod av liv. Det betyr at hva ondt som kommer over meg eller blir gjort imot meg, blir gjengjeldt med godt. Det onde setter ingen farve på min kjærlighet.

«Gid du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger.» Es. 48, 18. Når en er i det gode, har en fred som floden. Det er et lett merke å prøve seg selv på. Og når en lever i Ånden, blir ens rettferdighet som havets bølger. Blir jeg baktalt som ugjerningsmann, så blir jeg ikke urolig, for jeg vet at Gud vil åpenbare det. Da venter jeg på Herren, og har hvile. Rom. 12, 19—21. Snart kommer mitt liv — min rettferdighet — veltende som havsbølgen og overskyller den baktalelsen.

Jesus kom ned med det livet som er evig, det som var hos Faderen. Det kunne disiplene se og høre og ta på. De tok imot Livets ord, og fikk del i det samme liv. Derved fikk de samfunn med Faderen og hans Sønn. De fikk del i Guds evangelium om hans Sønn, Jesus. Rom. 1, 1—5. Og da kunne de forkynne evangeliet — livet — det som er hos Faderen. De som tok imot, fikk del i det samme liv, og dermed i samfunnet med dem som forkynte det, og også med Faderen og Sønnen. Joh. 17, 20—21.

Det er bare ett liv, det er det evige, det som er hos Faderen. Alt utenom det er død. Jesus kom for at vi skal ha overflod av liv. Å bli født på ny er å bli overført fra mørket til lyset. Da er vi småbarn og lengter som nyfødte barn etter den åndelige uforfalskede melk, forat vi kan vokse ved den til frelse. 1. Pet. 2, 2.

Da vandrer vi i lyset, og vi har samfunn med hverandre. Vi vokser i det gode, og får våre sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt. Og etter som lyset tiltar, og det må skilles, har jeg også rensningen i Jesu blod. I vandringen i lyset er hjerte og sinn alltid innstilt på det å gjøre godt. Derfor har alle som er overført fra døden til livet, samfunn med hverandre, og ettersom veksten og rensningen tiltar, blir samfunnet utdypet, og gleden tiltar og blir fullkommen. Hebr. 5, 14.