Skån hjorden

Skån hjorden

I sin avskjedstale til de eldste fra Efesus sier apostelen Paulus: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden.» Ap. gj. 20, 29.

Glupende ulver som ikke skåner! Det er svært mye hjorden — menigheten — skal skånes for. Den skal skånes for stridsspørsmål og ordkrig, f. eks. Den skal skånes for retthaversk opptreden og fra at brødre eller søstre skal rette på hverandre i vidnesbyrd og tale med tydelig vedheftet «adresselapp». Den skal skånes for strid om personer. Den skal skånes for skjøgeforkynnelse og vantros tale. Osv. Her må vi alle kjenne vårt ansvar, så ingen av oss oppfører seg som en glupende ulv midt i Guds menighet, den menighet som Jesus vant seg ved sitt eget blod.

I vårt hjem har vi som er foreldre, også en hjord å ta vare på, nemlig våre barn. Og her må vi ta oss ivare, så vi ikke blir lik skånselsløse ulver i vårt eget hjem. De glupende ulver skåner ikke hjorden, leste vi.

Foreldre som i sine barns påhør snakker om brødres og søstres feil og mangler, vil uten å ville det være som glupende ulver midt i sin egen barneflokk. Barna burde ha vært skånt for dette. Og hvilken ubotelig skade som her kan forvoldes! — Ja, ved nærmere ettertanke vil vi finne at det er svært mye våre barn bør skånes for. Og tas ikke dette alvorlig, vil fedre og mødre, tross sin kjærlighet til barna, kunne være blant sine egne barn som ulver, og ikke som hyrder.

Jesus er vår sjels hyrde og tilsynsmann. Vi har alle behov av hans hyrdetjeneste og tilsyn. For uten denne tilsynsmann farer vi alle vill. Hebr. 3, 10: «. . . derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet, men de kjente ikke mine veier.» O, hvor lett det er å fare vill i sitt hjerte! Fare vill i sine følelser. Fare vill i sin fornuft! Fare vill ved det ens ytre sanser ser, hører og fornemmer! Lar vi ikke Jesus få være vår sjels hyrde og tilsynsmann i livets forhold, så er villfarelsen uunngåelig. Og da begynner man å bedømme og å dra slutninger ut fra sitt villfarne hjerte, fra sine villfarne følelser, fra sin villfarne forstand. Og da er ikke veien lang til å bli en ulv som i «rettferdighetens» og «sannhetens» navn ikke skåner hjorden hverken i hjem eller menighet.

Må Gud hevare oss fra all villfarelse!