Alt av nåde

Alt av nåde

Paulus var en spotter og forfølger, men «vår Herres nåde ble overvettes stor med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.»

Det var ved denne nåde at Paulus kunne bli satt til tjenesten, slik at han kunne vidne og si: «Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» — Han hadde erfart denne frelse. Han var blitt en helt ny mann ved nåden i Kristus Jesus. Av den grunn og på den måten, ble han et vidne. Han skriver videre: «Men derfor fikk jeg miskunn, forat Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbillede for dem som skulle tro på ham til et evig liv.»

Paulus var blitt så ydmyket at han forstod at alt var av nåde. Det han var, og det han var blitt til, den tjeneste han utførte, var ikke på grunn av hans personlighet, men på grunn av troen.

«Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.» 1. Kor. 15, 9—10.

«Alt av nåde» er et uttrykk som er brukt meget iblant de religiøse. Med det mener de ikke at nåden har utrettet noe i dem eller ved dem, men de mener alt det verk Jesus har gjort, skal tilregnes dem, slik at de er fullkomne i ham.

Når Paulus derimot taler om at alt er av nåde, da taler han om seg selv som den største synder, som den som ikke er verd å kalles apostel. Men han sier at nåden mot ham ikke hadde vært forgjeves, men han var blitt et forbillede for dem som skulle frelses. Han var blitt et bevis på hva Guds nåde og miskunnhet og langmodighet kunne utrette med en synder. Ved nåden hadde han utrettet mer enn alle de andre. Han kunne be de andre om å følge seg, slik som han fulgte Jesus. Han kunne si: «Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør det, og fredens Gud skal være med eder.» Fil. 4, 9. Det var veldig mye som var blitt gjort med Paulus og ved ham, på grunn av nåden som han hadde mottatt.

Så må vi spørre, hva er så skjedd med og ved dem som sier: Alt av nåde? Hva er det «alt» som er blitt? Når Paulus talte om sin skrøpelighet og at Herrens nåde var ham nok, talte han også om at hans kraft ble fullendt i Paulus’ skrøpelighet, og at når han var skrøpelig, da var han sterk. 2. Kor. 12, 9—10.

På grunn av at Paulus så at alt det som var utrettet med ham og ved ham, var ved troen på Guds nåde, så han også at hans ros var utelukket. Rom. 3, 27.

«Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen.»