Hva er grunnen til gudfryktighets skinn uten kraft?

Hva er grunnen til gudfryktighets skinn uten kraft?

Grunnen er at de som forkynner Guds ord, svikter det oppdrag Jesus gav sine disipler. Matt. 28, 18—20.

Jesus taler om en trang og en vid port, og om en bred og en smal vei. Matt. 7, 13—29. I samme forbindelse taler han om to grupper mennesker som hører hans ord. Den ene gjør det de hører, den andre ikke. Og Jesus forklarer hvor galt det går med dem som ikke gjør det de hører.

Alle er like idet de vil føre menneskene til Jesus som syndoffer, men det er få som fører dem gjennom den trange port for å bli Jesu disipler, for å ta imot ham som Herre. De fører dem altså ikke til troens lydighet. For å gjøre det fikk Paulus apostelembede. Rom. 1, 5. Men Jesus sier at det er få som finner den trange port og den smale vei.

Ulvene i fåreklær møter opp når du har tatt imot Jesus som syndoffer. De viser «omsorg» for deg, så du skal slippe å oppgi alt for å komme inn gjennom den trange port. Luk. 14, 33. De ulvene forfalsker Guds ord til egen vinning. Skal det bli vinning, må det være mange folk. 2. Kor. 2, 17. Allerede på Paulus’ tid var det de mange som gjorde det. Ja, han kaller slike for falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus, slik som og Satan gjør. 2. Kor. 11, 13—15. Disse roser seg av store vekkelser og mange folk, men ikke av at de fører dem til troens lydighet. Paulus derimot dristet seg ikke til å tale om annet enn det som Kristus hadde virket ved ham for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning. Rom. 15, 18.

I våre dager har vi en veldig mulighet til å drive misjon, og særlig gjennom radio. Disse ulvene i fåreklær har også sin ros i hvor mange misjonærer de har, og hvorledes de dekker hele verden med sine radiosendinger, men de taler ikke om hvor mange som blir disipler — kommer inn til troens lydighet. Lydighet kaller de for lov og trelldom. Det er for dem ikke noe evangelium. De taler om nåden, men ikke om sannheten. Dette ulvearbeid skinner av gudsfrykt over hele jorden, men det følger ingen kraft med til et nytt liv. Paulus forutsier at dette bedraget vil utvikle seg slik at menneskene vender seg bort fra sannheten og til eventyr. 2. Tim. 4, 2—5. Og han skriver at alle de som ikke elsker sannheten, skal bli forført. 2. Tess. 2, 11—12.

Vi leser i Joh. 8, 30 o.v. hvor nøye Jesus tok det med dem som var kommet til troen, at de også skulle bli hans disipler, for ved troen på sannheten å bli frigjort fra synden. Men da varte det ikke lenge før de tok stener opp for å stene ham.

Slik ser vi i Lukas 14, 25—27 at Jesus ikke lot seg dåre av at mange folk fulgte ham. Han stilte dem straks overfor den trange port og forklarte dem betingelsen for å bli hans disipler. Det er på dette området de som forkynner Guds ord, til alle tider har sviktet, og for vinnings skyld, ved et skinn av gudsfrykt har forsøkt å samle mange mennesker, for derved å bli æret. Porten gjør de vid, og mengden som ikke elsker sannheten, blir forført. De kommer ikke til Kristi liv, og selvfølgelig ikke til den enhet som Faderen og Sønnen har. Bare de som blir disipler og vandrer i lyset og har del i rensningen, har samfunn med hverandre. 1. Joh. 1, 7. Bare de vinner vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2, 13—14.