Skjønner og forstår dere ennå ikke?

«Skjønner og forstår I ennu ikke»?

«Er eders hjerte forherdet? Har I øyne, og ser ikke? Har I ører, og hører ikke? Kommer I ikke ihu?» Mark. 8, 18. Ja, dette er virkelig uhyre viktige spørsmål til besvarelse for enhver av oss, spørsmål til Jesu Kristi sanne disipler, slike som han selv har utvalgt til å følge i hans fotspor og bli ham lik! —

Hva slags forherdelse var dette? Det var jo absolutt ikke forherdelse i vanlig forstand, etter vanlige begreper, etter det mangelfulle lys som så å si alle har. Men i dypeste forstand, og etter det lys Jesus hadde, var det en slags forherdelse. Anderledes sagt var deres hjerter noe hårde og derved lite mottagelige. Det under de nylig hadde sett, hadde gjort altfor lite inntrykk på dem. Det var omtrent som om de ikke hadde vært vitne til det! De hadde ikke tatt lærdom av det! —

Så dypt og alvorlig som Guds verk, og hvert enkelt livsens ord gjør inntrykk på oss når vi leser det og vi hører det, så stor eller liten er vår mottagelighet! Jo mindre inntrykk det gjør, dess dårligere er det med oss, dess saktere går det med å bli grundig frelst og forvandlet innvendig, dess mere hårdt er det i vårt hjerte, eller dess hårdere er det! Uten å skjønne det er man blitt mere eller mindre forherdet! —

Det vanlige er dessverre at man ikke skjønner dette, og derfor ikke erkjenner det. Når man ikke forstår Guds ord, Matt. 13, 23, ikke forstår hva det menes, da er det noe hårdt i hjertet som gjør dette, og som virker uimottagelighet. Denne hjertets hårdhet virker også at man ikke egentlig ser hva det står der, altså en slags blindhet. Når det f. eks. står: «Legg all vinn på» får man da dette ut av det: «det er bra å legge vinn på». Men det er jo slett ikke nøyaktig hva det står skrevet! Langt derifra! Derfor gjør det vanligvis svært liten virkning, eller ingen virkning i det hele tatt! Står det «alltid» blir det p.g.a. denne hardhet eller uimottagelighet eller blindhet til: «oftere» eller «litt oftere», eller «om jeg får tid» eller «jeg får håpe det kan bli bedre.» Da leser eller hører man jo som de blinde slåss. Takket være ens hardhjertethet! Og ordet «nu» eller «idag» blir på samme måte til «senere» eller «en annen gang». Eller «elsk hverandre inderlig av hjertet» blir til «jeg savner dette fra de andre». Da er man jo forstokket! —

Hardheten forekommer i mange forskjellige grader! Men selv i minste grad er den forkastelig! — Når Gud underfullt har hjulpet i en vanskelighet, og man senere blir bekymret, eller taper fatningen når man kommer i vanskeligheter, da er hjertet i noe monn forherdet. Se Mark. 6, 52 og 8, 17. Slik forherdelse er nok alminnelig, dessverre. —

I verste tilfelle kan Gud bli så vred på oss, at han selv forherder oss. Se Rom. 9, 18 og 11, 7. På grunn av hjertets mere eller mindre forherdelse, har mange svært lite av Gud! Tross i at de vet at det står usigelig meget herlig og nyttig og nødvendig i Bibelen, har de lite kjennskap til alt dette. De gidder ikke å lese meget, og tenke meget på det herlige som står der til deres aller beste, bare nipper litt til det, som om det liten eller ingen rolle spiller! For en forherdelse! —

Og mange vet så vel at det burde være langt bedre, og at de burde omvende seg! Men trass i det, gjør de det ikke! For en skjebnesvanger forherdelse!

Svært mange tjener mange penger, men gir bort forholdsvis lite! Hvor hard og kald man da er! For en forherdelse! Mange vet så godt at de burde gjøre og si både dette og hint, f. eks. å be om tilgivelse for noe, men har ikke gjort det! For en forherdelse! Mange forstår hverken dette eller hint av Skriftens enkleste ord! Hvilken forherdelse!

Å påkalle Jesus som Herre, og ikke være betenkt på å lyde ham i alt, og å ha ærefrykt for ham, det er idel uforstand! Da passer Jesu ord: «Forstår I ennå ikke? Er eders hjerte forherdet?» Vi formanes til å lyde våre herrer etter kjødet. Når vi da kritiserer dem, og gjør som vi selv synes, istedenfor å adlyde dem, da er hjertet hardt!

Matt. 28, 20: «og lær dem å holde alt det jeg har befalt eder!» Dette er jo 100 % tydelig tale! Hvis dette ikke gjør vedvarende kolossal virkning på oss, da er det et usigelig stort behov for en gjennomgripende oppmyking av våre harde hjerter!

På flere områder, og i flere tilfeller er det nok slik som det ble sagt hin gang, Mark. 3, 2—5, at Jesus ser på oss med harme, full av sorg over våre hjerters forherdelse!

Så mange herlige ord, oss til evig gagn og lykke, i Det Nye Testamente, og så ynkelig liten interesse! Hvor usigelig meget Gud har gjort for oss, og tilbudt oss, og så sørgelig små resultater i forhold til hva det kunne ha vært? — Vi er nok stort sett noen «hårde halser»! Men — hva nu i fremtiden? —