Den store hemmelighet

Den store hemmelighet

Vi leser om denne hemmelighet at den ikke var kunngjort for menneskenes barn i de forrige tidsaldre, men nu var åpenbaret for hans hellige apostler og profeter i Ånden: at hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.

Denne store hemmelighet er at det som skjedde i Jesu legeme, åpnet muligheten for jøde og hedning å bli «ett nytt menneske». Hva som foregikk der i Jesu legeme, forklarer Paulus i 2. kap. 13—18. Han «nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred.»

Det var ikke noe forskjell på kjødet i jøden og hedningen. Det bodde ikke noe godt i deres kjød. Det var fullt av lyster og begjæringer, og derfra kom all fordervelsen i verden. På dette området ble jødene hjulpet ved loven. Var de tro imot den, ble synden straffet, og menneskene fikk frykt for å synde, men de ble ikke nye mennesker. Så lenge begjæret ikke blir dødet, har loven en herlig gjerning med sine bud og forskrifter til å stoppe synden. Men nå står det at Jesus ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette er en veldig hemmelighet, som også kalles den store gudsfryktens hemmelighet: Han som ble åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd. 1. Tim. 3, 16.

Da Gud sendte sin Sønn, fikk han del i kjød og blod som barna. Hebr. 2, 14. Rom. 1, 14. Og da står det at Gud fordømte synden i kjødet, for at lovens krav skulle oppfylles i oss som vandrer etter Ånden. Her ser vi at Jesus ved sitt kjød avskaffet loven som kom med bud og forskrifter. Når synden i kjødet — begjæret — ble fordømt — dødet — da ble loven oppfylt, da hadde den ikke mer å gjøre. Denne nye og levende vei gjennom sitt kjød, innvidde Jesus. Faderen gav ham lys, og Jesus bar seg selv frem som et ulastelig offer ved en evig Ånd. Hebr. 9, 14. Alle disse offerne i kjødet, som gjør at loven oppfylles og ikke har mer å gjøre, ligger i den Hellige Ånd, som Jesus sendte til verden på pinsedagen. Alle vi som mottar den Hellige Ånd og vandrer i Ånden, blir ledet til de samme offerne i kjødet, som Faderen ledet sin Sønn til. Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden, for å føre oss til Gud. 1. Pet. 3, 18. Hebr. 10, 19—20.

«Og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet — for ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.» Ånden kalles også for sannhetens Ånd. Uten å elske sannheten kan Ånden ikke lede meg til synden i kjødet, som må dødes for at jeg skal få del i «frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten.» 2. Tess. 2, 13.

I Kristus Jesus betyr det ingen ting hva slags mennesker vi er. Ved å vandre i Ånden og ha korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer, hører vi Kristus Jesus til og kan bygges opp til ett legeme — til «ett nytt menneske». Kol. 3, 11—15, Gal. 5, 24. Det samme som skjedde i Kristi legeme, skjer i vårt legeme. Derfor heter det: «Da nu Kristus har lidt i kjødet . . .», 1. Pet. 4, 1—2, og Kristi lidelser, v. 13. «Kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.» Fil. 3, 10. «Alltid bærende Jesu død med oss i legemet; forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» 2. Kor. 4, 10—11. Da er vi hans legeme.

Dette er en stor hemmelighet for de religiøse, som bare taler om Jesus som oppfylte loven i vårt sted. Han led og døde for oss, og de innbyr til korsets fot. De forstår intet av det Gud gjorde i Jesu legeme til vår frelse. Derfor blir de heller ikke skapt til «ett nytt menneske». De får ikke Åndens samfunn som lemmer på ett legeme, og derfor må de organisere sine forsamlinger. De kjenner ikke til at vi i alle måter skal vokse opp til ham som er hode, Kristus. Ef. 4, 15—16. Derfor må de innsette forstandere og eldste ved flertallsvalg. Utdannelse og begavelse betyr mest.

Lovet være Gud som har fridd oss ut av dette menneskeverk og åpenbaret oss Kristi hemmelighet til frelse og oppbyggelse av Kristi legeme, og til den enhet som Faderen og Sønnen har. Joh. 17, 21—23.