Søke å tekkes mennesker

Søke å tekkes mennesker

«Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener», vers 10.

Dette er en knusende dom over usigelig mange predikanter, og andre. I og ved ordet ikke. Dette er jo fullstendig forkastelse. — Det står nemlig ikke at da var jeg en ufullkommen eller dårlig, eller svært dårlig Kristi tjener, men overhodet ikke Kristi tjener!

Det er altså en dødsens alvorlig svikt å søke å tekkes mennesker. Det er langt verre enn man vanligvis tenker og forstår, og dessverre helt alminnelig! —

En hver tanke på hva andre synes og mener og sier om det du gjør eller sier, er en svikt i ditt indre! Det eneste riktige og Gud velbehagelige, er bare å være interessert i hva Gud mener om det. Selvfølgelig! Det er jo Ham vi skal tjene, og Ham vi skal behage, og Ham vi skal leve for, og for Hans åsyn vi skal vandre!

Vi kan ikke samtidig søke både ære av mennesker og av Gud. — Enten gjør vi, i hvert tilfelle, det ene eller det andre av disse to store motsetninger! Det er høyst skjebnesvangert hva vi velger av disse to så vidt forskjellige ting. —

Vi kan også uttrykke det slik: Tenk loddrett, ikke vannrett. —