Frigjort for å tjene

Frigjort for å tjene

«Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.» Rom. 6, 22.

Ja, dette er vel noe av det mest sammentrengte og herligste vi har i Skriften. Frigjort fra synden — trådt i Guds tjeneste — frukt til helliggjørelse — utgang et evig liv! Ja, her har vi evangeliet i sin frigjørende kraft med en åpen dør inn til evig liv og herlighet.

Frigjort fra synden er det glade budskap i den nye pakt, men uoppnåelig i den gamle. Enhver synd blir en stadig tyngre byrde og last etter hvert som en tilfredsstiller dens krav. Synd, mørke og fortvilelse hører sammen og utgangen er døden, evig adskillelse fra himmelens herlighet. Jesus kom for å frigjøre oss fra syndens og djevelens makt. Han kom for å sette fanger og undertrykte i frihet. Luk. 4, 18. «Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.» Joh. 8, 36. Det er bare de som lar seg frigjøre og lar seg frelse, som blir lagt til menigheten og kan brukes til velbehagelig tjeneste for Gud. Vi kan ikke forene bevisste synder på vår samvittighet med vår tjeneste for Gud. «Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!» Jak. 1, 21.

I troskap mot disse ord som blir innplantet i oss, kan vi tjene til Guds behag. Jesus er vårt store forbillede i å gå under alle for å tjene alle i ydmykhet og saktmodighet. All selviskhet, det å ville være noe stort på menneskelig vis og på en eller annen måte herske over andre, er rett imot Jesu tjenersinn. «Likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» Matt. 20, 28.

«Tjen Herren med glede . . .» Sal. 100, 2. Bare i glede, takknemlighet og i kjærlighetens offerånd sømmer det seg å tjene den levende Gud. Fordi Israel ikke tjente Herren sin Gud med glede og av hjertens lyst, ble de dypt fornedret og måtte tjene sine fiender. 5. Mos. 28, 47 o.v.

Frukten av vår tjeneste skal bli helliggjørelse ellers er det til ingen nytte. Det blir døde gjerninger. En kan arbeide for Gud, som man sier, og gjøre mange gode gjerninger, men midt i det hele kan man være stolt og forfengelig, søke ære og vinning, bli utålmodig, bitter osv. Frukten av ens tjeneste og mange gjerninger er ikke blitt helliggjørelse. I sin tjeneste fortsetter en å være et naturlig menneske uten å bli åndelig. En tåler ikke å bli formant og irettesatt, en blir da fornærmet. En blir ikke Kristi herlighet til pris. Ef. 1, 12. Vi er tatt ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden, forat vi skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2, 13—14. Kristus gjør sitt helliggjørelsesverk med den enkelte slik at gjerningene kommer frem i uselviskhet, takknemlighet og glede. Vi får del i helliggjørelse ved å finne vårt eget selviske «jeg» og bringe det i døden forat Kristi liv og vesen kan åpenbares.

Åndens frukter og helliggjørelse hører sammen. Jo mere helliggjort vi blir, jo herligere blir alt hva vi sier og gjør. Det er frukten som er det verdifulle, og den skal modnes med farve og smak. Åndens frukter i Gal. 5, 22 står ikke nevnt som spesielle gjerninger. Men det er selve livsfylden av det helliggjorte og herliggjorte liv som stråler frem i kjærligheten, gleden, freden, langmodigheten, mildheten, godheten, trofastheten, saktmodigheten, avholdenheten. Men om alle våre gjerninger springer ut fra disse herlige dyder, så er det alltid vekst og utvikling i helliggjørelse til et stadig dypere og rikere liv i Gud. «Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.» Joh. 15, 2.

Kristus arbeider for å fremstille sin menighet for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sådant, og at den kan være hellig og ulastelig. Ef. 5, 27. Når basunen snart lyder, så er det en herlig menighet Kristus kommer for å hente. En menighet hvor det er overflod på gode og velbehagelige frukter som blir evighetsrikdommer som følger med den enkelte inn i de himmelske boliger. Samle eder skatter der, sier Jesus, og ikke her på jorden. «. . . Jeg har satt eder til å gå ut, og bære frukt, frukt som varer . . .» Joh. 15, 16. «. . . for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.» 2. Pet. 1, 11.

Må vi ha utgangen, det evige liv, for øye i all vår tjeneste. Må vårt legeme med evner, krefter og penger være frigjort i tjenesten for Herren.

«Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» Åp. 22, 12.