Hvorfra kommer det?

Hvorfra kommer det?

«Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblant eder? Er det ikke av eders lyster som fører krig i eders lemmer?» Jak. 4, 1—3.

Alle som ligger i strid og ufred mener seg å kjempe for sannhet og rettferdighet. Men eksperten Jakob vet noe helt annet. Han var nok ekspert i fredsommelighet som i så meget annet. Han skriver svært radikalt: All ufreden og all striden kommer av det samme. Det finnes altså ingen unntagelser! Dette lys fattes nok de fleste ellers ville det jo ikke ha blitt noen strid. —

Stridslysten og trettekjærheten sitter dypt forankret i hvert menneske. Men henger dog ikke fastere ved enn at man kan bli fullkomment løst fra den. Høylovet være Herren! Det er ikke bare at man faller i å strides og i å trette, men man har lyst til det, man har det kjært, man elsker det.

Den dommen bør man felle over det, for den er sann. — Av vers 2 og 3 ser vi at når man har det slik, da nytter det ikke engang å be, for da ber man ille, «for å øde det i sin stridslyst!» Man er da i den grad i mørke at man håper å få Guds bistand i sin stridslyst! —

Og dette står jo i forbindelse med hva det står like foran om den visdom som er nedenfra, og den som er ovenfra. Den nedenfra er trettesyk, mens den ovenfra er ren og fredsommelig, rimelig og ettergivende, barmhjertig og saktmodig, og kjennes på sine gjerninger i en god ferd!

Den sanne dommen må da bli at det er visdommen nedenfra som har drevet til ufred og strid. Og alle oppriktige gir dommen medhold, og således kan det da gå bra, så man avdør fra sin stridslyst. —

Det er livet om å gjøre ganske og aldeles å få utryddet stridslysten. Lykke til, alle og enhver!