Jesus Kristus malt som korsfestet - Galaterbrev

Jesus Kristus malt som korsfestet — Galaterbrevet

«I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet?»

Vi ser i brevet hvorledes Paulus forklarer forskjellen på lovgjerninger og å være drevet av Ånden. Han forundrer seg over at de så fort var blitt ført vekk fra det lys de hadde fått ved Kristus Jesus korsfestet. Hva var så det for et lys? Jo, det var det lys at når én er død for alle, så er vi alle død, forat vi ikke skal leve for oss selv, men for ham som er død og oppstanden for oss. 2. Kor. 5, 15. «Men det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors, for ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.»

Paulus malte Jesus Kristus korsfestet, slik at de så seg selv død med ham. Det er mange i dag som reiser rundt og maler ut Jesus korsfestet, men de gjør det ikke på samme måte som Paulus. Den religiøse masse er i den samme villfarelse som galaterne var kommet i. De kjenner ikke Kristi død, den som gjør at de ikke lenger lever for seg selv. Når de lever for seg selv, må de holdes «innestengt i varetekt under loven til den tro som skulle åpenbares.» Det var troen på å være korsfestet med Kristus. Hvis vi uten den troen, ikke holdes i varetekt under loven, ville synden aldeles ta overhånd.

Alle som lever seg selv, må bli tuktet av loven inntil troen kommer på at de er korsfestet med Kristus. Først da kan Ånden få ledelsen over dem, og da er de ikke lenger under loven. For alle «de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer». «Mot slike er loven ikke.»

Mengden av de religiøse diskuterer hva som er synd og hva en kristen kan tillate seg. Det beviser at de lever selv og er under loven. Og de fleste av dem er fiender av Kristi kors, det kors hvor de skulle være korsfestet for verden og verden for dem. Det kan en se av deres vandel. De attrår de jordiske ting. Fil. 3, 18—19. All deres gudsdyrkelse, med bibelskole og misjonsarbeid, hjelper ingen ting så lenge de lever selv. Det blir bare deres egen rettferdighet, den som fåes ved loven. Fil. 3, 9—10. Derfor har de noe å rose seg av. Det blir konkurranse og strid, de lever selv i alt hva de gjør. Ånden får ikke lede dem. Det blir ingen helliggjørelse og åndelig vekst.

Paulus kom ikke med mesterskap i tale og forkynte dem Guds evangelium, for, sier han, «jeg ville ikke vite noe iblant eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.» 1. Kor. 2, 1—5. Han ville ikke vite av at de roste seg av mennesker eller foretrakk den ene fremfor den andre. K. 3, 4—7 og 21. K. 4, 5—8.

All frihet eller frigjørelse uten å være korsfestet med Kristus, er falsk frihet og bedrag. Bare når Jesu død er virksom i vårt legeme, kan Jesu liv åpenbares i vårt legeme. 2. Kor. 4, 10—11. Og ordet om korset er en Guds kraft til frelse for dem som tror. 1. Kor. 1, 18.