Kristus lever i meg

«Kristus lever i meg»

Dette er i sannhet noen oppsiktsvekkende ord! — De stemmer overens med Joh. 14, 20 — Joh. 15, 4 og 5 — 2. Kor. 13, 5 — Joh. 17, 23 — Rom. 8, 1 — 1. Joh. 2, 6.

Ja, ikke bare det, men ifølge Joh. 17, 23 bor og lever både Faderen og Sønnen i sanne disiplers indre, og den Hellige Ånd også. Joh. 14, 17.

Forutsetningen for noe så ubeskrivelig herlig og opphøyet må, som rimelig er, være at vi ved tro er blitt korsfestet med Kristus, slik at vi ikke lenger lever selv. Først da passer Ordet om at bare en ny skapning er noe! Gal. 6, 15. Og at bare tro virksom ved kjærlighet er gyldig. Gal. 5, 6. Intet annet blir godtatt!

Alt annet blir i beste fall noe menneskelig lappverk, noe mindreverdig.

Det står jo skrevet: «Det gamle er forganget, se alt er blitt nytt!» D.v.s.: «Dersom noen er i Kristus!» 2. Kor. 5, 17. Dette gjelder alt innenfor bevisstheten! —

Just dette er derfor det store spørsmål! Ordet kan ikke gjøres ugyldig! Vi kan ikke rette på det. Men Ordet selv er istand til å rette på oss, når vi bøyer oss for det, og tror og elsker det av hele vårt hjerte!

Hva vi ikke er, det kan vi bli! Og dit vi ikke ennå er kommet, dit kan vi komme! Høylovet være Gud og Lammet! Høylovet være Ham som er istand til å virke så usigelig meget i oss arme stakkarer, at vi omsider kan bli fremstilt som Lammets hustru! Nesten utrolig! Men dog sant!

For Ordet kan ikke gjøres ugyldig. —