Kommet nær til

Kommet nær til

«Men nu i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.»

Jødene var kommet i forbindelse med Gud, og Gud hadde gitt dem loven og opprettet pakt med dem, og pakten med Gud inneholdt også løfter. Hedningene stod utenfor alt dette. Men etterat «Gud i Kristus hadde forlikt verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser», var de som stod langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. Hva var de så kommet nær til? Jo, vi leser at de var kommet nær til den frelse vi leser om, nemlig å bli «ett nytt menneske» ved korset.

Jødene var ikke kommet inn i den frelse, men de var nær ved, og Jesus kom til dem. Men korset ble dem et anstøt, og for hedninger som er langt borte, er korset en dårskap, men for dem begge som er kalt — som kan høre kallet — blir forkynnelsen om korset en Guds kraft, og de får del i Guds visdom. 1. Kor. 1, 20—24. Det fører dem til denne enhet, likesom Faderen og Sønnen er ett — alt blir nytt — de blir ett nytt menneske.

«Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet.» Rom. 5, 1—6.

Da Abraham fikk løftet om en sønn, og trodde, da ble han rettferdiggjort, og han og hans hustru fikk adgang til den nåde å grunnlegge en ny ætt. Det er sørgelig med alle de jøder som dyrker Gud. De er nær ved, men vil ikke ydmyke seg så de kan ta imot frelsen i Kristus Jesus ved korset. De kommer ikke til det å hate sitt eget liv, slik at de kan bli Jesu disippel. Og det er sørgelig med alle hedninger som er kommet nær til ved troen på syndenes forlatelse i Jesu blod, men ikke hater sitt eget liv, så de får bruk for korset og kan bli Jesu disippel. De har jo adgang til den nåde å bli ett nytt menneske. Men i stedet for å bli korsfestet med Kristus, og ikke lenger leve seg selv, innbyr de menneskene til korsets fot. Gal. 2, 20.

Men vi roser oss ikke bare av håp om Guds herlighet, «men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet.» Ja, når trengselen virker tålmodighet osv., da har korset gjort sin gjerning med kjødets lyster og begjæringer. Da er en i sannhet et nytt menneske. Og alle de som gjør seg bruk av den nåde som de i Jesus Kristus har fått adgang til, de blir «ett nytt menneske». Der er fiendskapet drept. De bygges opp «på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv.» De «vokser til et hellig tempel i Herren . . . en Guds bolig.»