Eldste (Tale 21. okt. 1936)

januar 1979

Eldste

Utdrag fra tale 21. oktober 1936.
1. Pet. 5, 1—5.

Den som lider for å føre frem Guds menighet, er en eldste. Blant de eldste må alt være i rette skikk. Ikke bare vokte seg selv, gi akt på seg selv og på læren, men føde og tjene de andre. Ikke ta for stor plass selv. Vi har bruk for mønstre for jorden, ikke predikanter, ikke søke sitt eget.

Noe større enn ærens uvisnelige krans er ikke å få. Livsens krone og krans kan mange få, men ærens uvisnelige krans er flettet av mennesker som har båret andre frem gjennom lidelser.

Gid det måtte bli mange slike eldste iblant oss.