Ubegrenset kjærlighet

Den guddommelige kjærlighet kjenner ingen grenser. Den er grenseløs. Den tåler alt og alle. Den menneskelige kjærlighet derimot, er meget begrenset. Det skal vanligvis ikke så meget til før grensen er nådd og overskredet. Man tåler litt og kanskje enda litt til, så brister det, eller klikker det. —

Et vanlig uttrykk er meget betegnende: «Det får være måte på alt, det må da være grenser.» Ja, på alt mulig, så nær som Guds og Kristi kjærlighet. —

Den er en slik svimlende stor guddommelig makt, det finnes ikke grenser for hva den formår på det åndelige område, f. eks. ikke bare fortsette å elske personer som er meget onde mot deg, men som Paulus skriver, elske dem mere og mere jo verre de blir!!! 2. Kor. 12, 15: «Men jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler, om jeg enn elskes dess mindre av eder, jo mere jeg elsker eder.» —

I fransk bibeloversettelse finner vi uttrykket: «ytterliggående kjærlighet». Den går langt ut over alle alminnelig kjente grenser! Vårt himmelske kall er å få denne alt formående kjærlighet til odel og evigvarende eie mens vi er her i utlendigheten. —

Da elsker vi alltid, og kan ikke annet! Da lever vi som barn av ham som er kjærlighet. —