Frigjort fra loven

Frigjort fra loven

«Eller vet I ikke brødre — jeg taler jo til slike som kjenner loven — at loven hersker over mennesket så lenge det lever?»

«Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulle høre en annen til, ham som er oppstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.»

Herav forstår vi at vi ikke kan bli løst fra loven så lenge vi lever, og leve vil menneskene enten de er religiøse eller ikke. Derfor er det få som er løst fra loven. Mange vil arbeide for Gud, og de yder det de har og sine krefter. Men overalt merker en dette: «Jeg vil» osv. De lever, og det blir splid og trette, og de får imot hverandre. De lever og er under loven.

«For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet vi har oppgjort dette med oss selv at en er død for alle, derfor er de alle død, og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem.» 2. Kor. 5, 14—15.

Dette skjedde ved Kristi legeme, fordi han hadde del i blod og kjød som barna. Hebr. 2, 14. Derfor kunne Paulus regne slik: «At én er død for alle, derfor er de alle død.» Dette er Jesu død som vi skal bære med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. 2. Kor. 4, 10—11. Dette gjøres mulig ved at vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme — Kristi legeme. 1. Kor. 12, 13.

Det er troens ord det vi forkynner. Dette verk skjer først i vårt sinn, idet vi blir født på ny og blir oppreist med Kristus og satt i himmelen. Ef. 2, 5—6. Da vi var i kjødet, da var vi også under loven og bar frukt for døden, «men nu er vi løst fra loven idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.» «Men før troen kom, ble vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulle åpenbares.» Gal. 3, 23—25.

Så lenge du lever selv, er du i kjødet og trenger en tuktemester — loven som kan bremse på kjødet med dets lyster og begjæringer. Men når troen kommer på at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, slik at vi akter oss død for synden og levende for Gud, da er vi ikke lenger under loven. Rom. 6, 6—12. Da er det slik: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og gav seg selv for meg.» Gal. 2, 20.

Ikke leve selv, men vandre i Ånden, da blir ikke kjødets begjæringer fullbyrdet, men dødet, og loven blir avløst ved helliggjørelse av Ånden. Gal. 5, 16. Rom. 8, 13. 2. Tess. 2, 13. Det er den som skal lede oss til hele sannheten. Joh. 16, 13.

«Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham.» Rom. 6, 8. 2. Tim. 2, 11.