Hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet?

Hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet?

«Hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Guds kjærlighet er blitt oss åpenbart ved Jesus Kristus. «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre.» 1. Joh. 4, 10—11. Og Jesus underviser om denne Guds kjærlighet, som han levet ut da han var Menneskesønn og kunne bli fristet, idet han sier: «Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder.» «Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder, forat I kan bli eders himmelske Faders barn.» Matt. 5, 38—48.

Her ser vi hva Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre, er. Og så nevner Paulus opp noe av det verste som kan komme over et menneske, og sier: Jeg er viss på at intet skal kunne skille oss fra Kristi kjærlighet. Denne kjærlighet ble åpenbart i Jesus og Stefanus. De bad for dem som drepte dem, at Gud ikke måtte tilregne dem deres synd. Og siden har det vært flere som har åpenbart denne kjærlighet.

«Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.»

Her ser vi at å ha seier, er å bli i kjærligheten. Seier er at intet som kommer over oss, kan få oss ut av kjærligheten. Paulus sier at vi vinner mere enn seier. Hva er så det? Det er slik som Paulus hadde det: «Men jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler, om jeg enn elskes dess mindre av eder jo mere jeg elsker eder.» 2. Kor. 12, 15. Mere enn seier, det er at kjærligheten øker ved det onde som kommer over en. Men uten å bli ofret, er det umulig å ha det slik.

«Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?» «Og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud, og Gud blir i ham.» 1. Joh. 4, 16. Da er det umulig at noen kan være imot oss. Den fred og hvile vi har når vi er i Gud — i kjærligheten — er overveldende. Og Paulus spør: Hvem vil anklage Guds utvalgte? Hvem er den som fordømmer? — Her kommer det mange svar, og mange slags følelser gjør seg gjeldende.

Fordi en ikke vil ofres, har en heller ingen hvile. Det er utrolig hvor lett de fleste faller ut av kjærligheten. De lider nederlag og blir bitre, baktaler og dømmer hverandre. Hvorfor? De vil ikke ofres og overlate saken til Gud. Tenk hvor hvilefullt det er slik som Peter skriver: «Derfor skal og de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.» 1. Pet. 4, 19.

Vår sak er alltid å vokse i kjærlighet og å gjøre det gode, så er det Guds sak å ordne opp med hvor meget som skal ramme oss, og å ordne opp med de andre. På den måten kan intet skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, den som igjen stråler ut fra oss som lemmer på hans legeme.