Det tveeggede sverd

Det tveeggede sverd

«For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.»

Guds ord skjærer altså til to sider. Det viser oss hvordan vi skal leve, og det viser oss hvordan vi ikke skal leve. Det dømmer synderen og den urettferdige, og det viser dem som må lide urett og ondskap, hvordan de skal ta det. Ved Guds ord blir alle uten unnskyldning, hvem han enn er som lider, om han synder. Jesus lærte lydighet av det han led. Det var ingen grunn for Jesus å skjelle igjen fordi om han ble utskjelt, osv. Det det gjelder for den enkelte, er å ikke lide fordi en selv synder. Å lide fordi andre synder, er ingen skade, tvert imot. Om vi lider når vi gjør det gode, «da finner dette nåde hos Gud,» 1. Pet. 2, 19—22, bare at vi selv ikke synder. Guds ord dømmer dem som skjeller ut og dem som skjeller igjen, dem som gjør ondt og dem som hevner seg. Det er tveegget.

«Derfor skal og de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.» 1. Pet. 4, 19. «Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» Rom. 12, 19.

Når en eller annen blir utsatt for ondskap eller baktalelse, føler han seg selv på rettferdig grunnlag og har Guds ord til å dømme den som gjorde urett. Han kan tale Guds ord veldig skarpt, men så skjærer det bare til den ene siden. Men hvorfor taler han Guds ord i den ene retningen? Jo, det er fordi han selv må lide. Det er hevn i det. Det er ting han vil dømme, ikke fordi han er nidkjær for Herrens frykt, men han er nidkjær på synderen. Han har en klage mot noen han ikke har tilgitt. Kol. 3, 13. De som har øre å høre med, kan høre at den menneskelige sjel er blitt urolig. Han serverer mat med blod i. Hadde han latt den andre eggen på sverdet fått kløvd ånd og sjel hos seg selv, idet han gjorde det gode, da hadde hans tale vært salvet og til oppbyggelse. Bare slike kan være Ordets tjenere. «Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.»