Oppriktig!

Oppriktig!

Dette ord er høyt elsket av Gud og han ser med glede på at det blir stående foran hver eneste dyd. Gud hater allslags hykleri som kler seg i dydens kappe. Alle dyder må springe ut fra et oppriktig hjerte hvis det skal være velbehagelig for Gud.

I Ordspr. 14, 9 og 11 står det; «. . . blant de oppriktige råder Guds velbehag.» «. . . de oppriktiges telt skal blomstre.» Hvor godt og trygt det er å leve i denne onde verden, som er full av urettferdighet og hykleri, i samfunn med de oppriktige som har Guds velbehag over seg. Å ha Guds velbehag over seg er det største som finnes.

Det står om Jesus i Matt. 17, 5: «. . . Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, hør ham!» Det var hyrderøsten som trakk de oppriktige til seg i et evigt opphøyet og herlig samfunn. I deres telt blomstrer det, og for de oppriktige sømmer seg lovsang. Sal. 33, 1. «Gled eder i Herren og fryd eder, I rettferdige, og juble, alle I oppriktige av hjertet!» Sal. 32, 11. Hele himmelen gleder seg i samfunnet med de oppriktige.

Det er mange smil, håndtrykk og annet som representerer den såkalte kjærlighet, som bare er hykleri. Men i 2. Kor. 9, 11—13 står det om noen som var blitt rike i alle ting til oppriktig, kjærlighet som virket takksigelse til Gud, og de kunne kjenne oppriktigheten i deres samfunn.

«Hvis du vender deg til Gud og ber den Allmektige om nåde, hvis du er ren og oppriktig da vil han våke over deg og gjenreise din rettferds bolig, og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.» Job. 8, 5—7.

Vi kan være så elendige vi være vil, men vender vi oss til Gud i renhet og oppriktighet med vår nød, så vil han møte oss med all sin nåde og godhet og våke over at alt godt skal tilflyte oss i tid og evighet. Han alene kan gi sann lykke, og den skal bli overmåte stor.

Krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med oppriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel. 1. Krøn. 12, 38. Det var en sterk og herlig makt å ha bak seg, og sammen med disse sto også Gud selv.

Bak Jesus som er Kongenes konge, står også en herlig skare i renhet og oppriktighet. Vi leser om denne seirende skare i Åp. 19 der de følger Kristus på hvite hester, kledd i hvitt og rent lin. Hvite hester betyr renhet og kraft. Alt er i oppriktighet.

De oppriktige skal bo for Herrens åsyn. Sal. 140, 14. Han elsker dem og vil ha dem der. «På den oppriktige ser hans åsyn.» Sal. 11, 7. «Mitt skjold er hos Gud, som frelser de oppriktige av hjertet.» Sal. 7, 11. Herren er de oppriktiges forsvarer, han er deres skjold og verge. «Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er oppriktige i sine hjerter!» Sal. 125, 4. Og når Gud viser sin godhet, så blir det rikdom og overflod.

«Det går opp et lys i mørket for de oppriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.» Sal. 112, 4. Gud tender lys for de oppriktige og for ingen andre. De kan se å være nådige, barmhjertige og rettferdige mot andre på samme måte som de er blitt møtt hos Gud.

«Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de oppriktiges råd og i menigheten.» Sal. 111, 1. Ja, der er den rette plass å rope halleluja og prise Gud, midt i menigheten, som er de oppriktiges råd. Korintierne søkte ikke oppriktig råd av Paulus, men søkte råd ute i periferien og hos de falske apostler og fikk da råd etter sine selviske ønsker. De oppriktiges råd går alltid ut på gudsfrykt og troskap, gjøre Guds vilje og å fornekte seg selv. De oppriktige av hjertet gir alltid Guds dommer medhold. Sal. 94, 15.

«For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de oppriktige av hjertet.» Sal. 11, 2. Alle som retter sine piler mot de oppriktige, er i mørket. Jesus led stor motsigelse av syndere. Hebr. 12, 3. De skjøt alle sine piler fra ondskapens mørke, men alle den ondes piler ble slukket av troens skjold. Ef. 6, 16.

Alle de oppriktiges motstandere til alle tider har vært i mørke, slik også når det gjelder menigheten i dag. De forsøker å skyte sine gloende avindspiler inn mot en herlig enhet bak frelsens murer. Alle piler er falt til jorden og har ikke utrettet annet enn å fremme Guds verk iblant oss. De oppriktige kan ingen skremme vekk, for det evige lys er tent i deres hjerte.

Når vi leser hva Paulus skriver i Fil. 2, 20—21, så ser vi hvor lett det er å drive inn i mørke ved å søke sitt eget: «For jeg har ingen likesinnet, som oppriktig kan ha omsorg for eder, for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til.» Paulus var ikke fornøyd med at de kunne ha noe omsorg, men ville at de skulle ha oppriktig omsorg slik som Timoteus hadde det.

Ja, må det være oppriktig omsorg, oppriktig og uskrømtet broderkjærlighet, oppriktig gjestfrihet uten knurr, og oppriktig tro og troskap i alle retninger.

«Akt på den ulastelige og se på den oppriktige! for fredens mann har en fremtid.» Sal. 37, 37. «. . . Den oppriktige går sin vei rett frem.» Ordspr. 21, 29.