Vær ikke lunkne i deres iver

«Vær ikke lunkne i eders iver»

En bemerkelsesverdig formaning! De fleste tenker vel at når man er ivrig, da er man jo slett ikke lunken. Men da tar man feil. Her står det jo nettopp det motsatte!

Forklaringen er at alt er relativt (forholdsvis)! Når den som er lunken i sin iver sammenligner seg med de som er enda slappere og mere dovne, da er jo han en ivrig kar. Men hvis han sammenlignet seg med en som var kokende het, f. eks. med apostelen Paulus, da ble hele hans iver idel lunkenhet! —

Og når vi tenker alvorlig og grundig over alt det Faderen og Sønnen har gjort for oss, og all den herlighet de har innbudt oss til, og det faktum at ingen av oss vet hvor lang nådetid vi har til disposisjon, da kommer vi nødvendigvis til den erkjennelse at det eneste som det er noen som helst mening i, det er å være så å si desperat ivrig for å elske og tjene ham som har elsket oss først, og så ubeskrivelig høyt og drøyt, samt for å nå alt det han har kalt oss til! —

For da blir alt annet som intet å regne, ja verre enn intet! Da passer Pauli ord: «Ett gjør jeg!» Og Jesu ord: «Ett er nødvendig!»