Det er tre som vidner
«For de er tre som vidner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre går ut på ett.» 1. Joh. 5, 7—8. I disse skriftsteder ligger en særskilt dyp mening, til vekkelse og forståelse, til helliggjørelse. At de tre vidner går ut på ett, vil si at de ikke skal skilles, men være tre vidner i den troendes liv.
«Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus, ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet, og Ånden er den som vidner, fordi Ånden er sannheten.» 1. Joh. 5, 6.
Johannes fremhever at Jesus kom ikke bare med vannet, men og med blodet. Å stoppe opp med vannets renselse, og få sine synder forlatt, er det letteste. Å hengis i Kristi død, inntil blodet, Hebr. 12, 4, er den smale vei, som få finner. Mat. 7, 14.
Det er ved Kristi dyre blod, som blodet av et ulastelig og lytelyst lam, en får syndenes forlatelse. Om ens synder er røde som skarlagen, kan de bli hvite som sne. Det er renselsen fra kjødets åpenbare synder. En tvettes på legemet med rent vann. Hebr. 10, 22. Det er en ytre renselse til kjødets renhet. Hebr. 9, 13. Det er en stor frelse og gir dem som tar imot den, evig liv og jordisk herlighet, på den nye jord. Åpb. 21, 24. Men i forhold til å få Åndens vidnesbyrd, fordi en har stått synden imot, inntil blodet, er vannets vidnesbyrd «bare».
Når en vandrer i lyset likesom han er i lyset, da renser Jesu blod ifra all synd. 1. Joh. 1, 7. Da er det renselsen av det «indre menneske» som begynner. Ånden er den som vidner, når synden blir stått imot inntil blodet, fordi Ånden er sannheten.
I sangboken «Herrens veier», står det i nr. 242: «Vandring i lys inntil blodet, det er jo pakten med deg. Gud selv ved denne har svoret, at det skal lykkes for meg.»
Det er denne pakt som oppfylles når en vandrer i lyset, som Johannes ser så stor, og legger nøyere ut om. Det er Guds visdom den skjulte som er gitt til vår herliggjørelse. 1. Kor. 2, 7. Det er når en blir grepet av at det er en pakt som skal holdes inntil blodet flyter, at det lykkes for en.
Jomfruene som brudgommen ikke kjente, da han kom for å hente sin brud, Mat. 25, 12, hadde ikke vandret i lys «inntil blodet». Ånden som er sannheten, kunne ikke gi dem vidnesbyrd om det. Guds ånd krever offer. Profeten Jeremias sier det slik: «Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd ifra blod.» Jer. 48, 10. Det er ikke nok som Apollos, å være brennende i Ånden, og å lære grundig om Jesus. Ap. gj. 18, 25. Han måtte tas tilside og Guds vei: «— Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.» 1. Pet. 3, 18, måtte legges nøyere ut for ham.
Ånden gir ikke sitt vidnesbyrd før blodet har flytt, og før de offer ypperstepresten har uttatt er brakt. Hebr. 10, 19—25.
Dersom en lever etter kjødet skal en dø! En beseirer kjødets åpenbare gjerninger, Gal. 5, 19, men det er først når en ved Ånden døder legemets gjerninger, en får blodets vidnesbyrd. Rom. 8, 13. «For sin død, den døde han en gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» Rom. 6, 10—11. Når en er død for synden, er en frigjort fra den, Rom. 6, 22, og kan settes inn i tjeneste for Gud. Under denne tjeneste, som levende for Gud, er det en finner sitt liv, og mister det, og Ånden gir vidnesbyrd om selvlivets død. Det er ved delaktighet i Kristi lidelsessamfunn en får: «Ånden, vannets og blodets vidnesbyrd.» Rom. 8, 16—17.
Ved vann og Ånd har en Kristi vidnesbyrd om syndenes forlatelse. Ved vann og blodet har en Åndens vidnesbyrd at en er ett kjød med Jesus, lem på hans legeme. Gal. 2, 20. «Denne hemmelighet er stor, men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.» Efs. 5, 32.
Jesu komme er nær. Midt på natten vil anskriket lyde: «Se, brudgommen kommer! gå ham imøte.» Derfor ransak eder selv om I er i troen, 2. Kor. 13, 5, den om hvilken Jesus sier: «Mon jeg finner troen på jorden, når jeg kommer.» Luk. 18, 8. Det er ved den tro en står synden imot inntil blodet. Den er Jesus selv opphavsmann og fullender av, og som Ånden gir sitt vidnesbyrd.