Lidelser for Kristi legeme

Lidelser for Kristi legeme

«Nu gleder jeg meg over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten.»

Kristi legeme er den store hemmelighet som har vært skjult fra alle tider og slekters opphav, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Denne hemmelighet er så stor at ytterst få ned gjennom tidene har forstått det etter at det ble åpenbaret ved apostlene. Og vi kan spørre: Hva kommer det av? Det kommer av at en fremdeles må få det som en åpenbaring, til tross for at apostlene har skrevet om det, og fordi denne åpenbaring er forbundet med lidelser.

«Eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn.» V. 22.

Jesus fikk altså et jordisk legeme. Han «som etter kjødet er kommet av Davids ætt», og likesom barna fikk del i blod og kjød Rom. 1, 3 og Hebr. 2, 14. I dette kjødet var fiendskapet som gjorde Kain til en morder, og som ned igjennom alle tider har skapt vanskeligheter, strid og splittelse.

På dette område var det Gud gjorde et verk i Jesus i hans kjøds dager. Gud hadde først gjerdet Israel inn ved loven og utskilt dem fra hedningene. Tross det kunne de ikke bli ett legeme, og langt ifra med hedningene. Nå har Paulus åpenbaret denne hemmelighet, hvordan alle ble forlikt i Jesu legeme. Ef. 2, 13—18. «Han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. — For ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.»

Dette skjedde ved korset, og det er korsets anstøt som skjuler denne hemmelighet for dem som ikke vil lide. Gal. 5, 11. Vi leser om dem som ved sin vandel viste at de var fiender av Kristi kors, de attrådde de jordiske ting. Fil. 3, 18—19. De var ikke imot trekorset på Golgata, men imot det korset som drepte fiendskapet i kjødet — det som var et anstøt for jøder og for hedninger en dårskap. 1. Kor. 1, 23. Ved det samme kors er vi korsfestet for verden og verden for oss. Gal. 6, 14. Det er få som vil inn i denne Kristi lidelse for å bygge Kristi legeme. 1. Pet. 4, 13. De som skal bli forlikt i hans jordiske legeme — som er menigheten — og bli fremstilt ulastelig for hans åsyn, må bli korsfestet med Kristus og ikke lenger leve selv. Gal. 2, 20. Da blir fiendskapet drept, og jøde og hedning, barbar, skyter, trell og fri blir ett nytt menneske — ett legeme. Kol. 3, 11—15.

Jødene ville heller grunne sin egen rettferdighet ved omskjærelse og ved loven enn de ville gå inn i Kristi lidelser og død ved korset. Slik er det også med de religiøse, og slik har det vært til alle tider. De vil heller organisere en menighet ved flertallsvalg, og streve med all den strid og det fiendskap som kommer av lysten som fører krig i deres lemmer, enn de vil ved den Hellige Ånd skapes til ett nytt menneske på korset. Jak. 4, 1.

Vi kan da spørre: Manglet det ennu noe i Kristi trengsler for hans legeme, som er menigheten, som Paulus måtte utfylle? Nei, det manglet ingenting for å gi oss mulighet til å bli «ett nytt menneske» — ett legeme, som er menigheten. Men Jesus kunne ikke bygge opp dette legeme som skulle bestå av alle nasjoner. Det kunne først bygges opp etter pinsedagen, da de var døpt med den Hellige Ånd. Og menigheten kan ikke oppbygges uten de samme Kristi lidelser og død. Fil. 3, 10. Alle de som Jesus setter i menigheten for å hjelpe de hellige til å vokse frem til å «bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse», må utfylle disse Kristi lidelser. Ef. 4, 11—16. De må kunne tåle hverandre og tilgi hverandre, likesom Kristus har tilgitt dem. Slik må de også gjøre. Det makter ingen uten å være korsfestet med Kristus, så han ikke lever for seg selv. Bare de på ethvert sted som er villige til å utfylle disse Kristi lidelser, er istand til å tjene og å oppbygge Kristi legeme, så det ord går i oppfyllelse: «Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I og ble kalt til i ett legeme, og vær takknemlige!» Da behøver en ikke organisasjon og flertallsvalg for å holde det sammen.

Dertil hadde Paulus de legemlige lidelser for å bringe evangeliet ut til hedningene. 2. Tim. 2, 9—10. Den lidelsen er det også lett å unndra seg, fordi en lever for seg selv. Men Gud være takk som også nå i avslutningen av nådetiden har oppreist tjenere som er villige til å utfylle disse Kristi lidelser, så Kristi legeme kan oppbygges.