Litt

Skal det være bare litt? Ja, av det jordiske! Å være tilfreds med lite av det jordiske er en stor dyd, og til og med et bevis for at ens rike ikke er av denne verden. Og Gudsfrykt med nøysomhet, sier den vise apostel Paulus er en vinning, ja mer enn det, det er en stor vinning. Har man bare et lite grann av Guds visdom, er det fort gjort å regne ut dette. Jo mindre jeg bruker til meg selv, desto mere får jeg til å dele med andre, og Gud lønner dette rikelig. Og jo mindre får man å ha omsorg for, og jo mindre blir det som skal vedlikeholdes, slik at en sparer tid, som kan brukes til noe langt bedre, som igjen gir vinning for meg selv for tid og evighet, og som bidrar til gagn og frelse også for andre.

Paulus har også skrevet: «jeg har lært å nøyes med det jeg har.» Fil. 4, 11. Men vi har også et annet LITT.

Og akk og ve! for dette litt: litt kjærlighet, litt iver, litt ydmykhet, litt saktmodighet, litt tålmodighet, litt langmodighet og fordragsomhet, litt barmhjertighet, litt samfunn og broderskap, litt visdom, litt godhet, litt velvilje og tjenestevillighet, litt gavmildhet, litt lydighet, litt underordnelse, litt bønn, litt Guds ord, litt selvfornektelse, litt arbeide på vår sjels frelse, og kanskje knapt nok det!

Litt ånd og kraft, og knapt nok det!

Det trenges alle vegne en særdeles kraftig oppvåknen for vårt himmelske kall! Skriften må nok leses langt mere iherdig og nøyaktig! Den lærer oss det stikk motsatte av å få del i litt av alle de herlige Kristi dyder!

De sterkeste ord i språket er brukt om hvor meget Gud vil gi oss av all hans godhets fylde her i utlendigheten: rikelig, rikdom og overflod, overvettes rikdom, overvettes rik på glede! Langt utover alt vett og all forstand!! «Bli sterke i Hans veldes kraft!» Ef. 6, 10. «Kornelius ga mange almisser.» «Tabita var rik på gode gjerninger.» Peter tenkte nok han hadde tatt hårdt i, da han spurte Jesus om det var nok å tilgi sin bror 7 ganger. Svaret er særdeles betegnende: ikke 7 ganger, men 7 x 70 g. = 490 ganger, og aller mest om meningen var pr. dag, eller pr. snute pr. dag! Meningen er i alle fall tydelig nok: i det uendelige — et ubegrenset antall ganger! —

Det er noe i verden som heter knusleri, og det kan henge svært hardt i hos mange, ja alle deres livs dager. Det er formelig som man skulle være besatt av denne inngrodde dårligheten som vanligvis er nedarvet fra fedrene. De forstår det likesom ikke, enda så enkelt og liketil som det er. — Men Skriften taler svært tydelig! Man tror altså ikke det man leser der. All elendighet har nettopp sin grunn i dette.

«Maria har arbeidet meget for eder.» Rom. 16, 6. «Fulle av godhet!» Rom. 15, 14. «Alltid rike i Herrens gjerning». 1. Kor. 15, 58. «Vokser i all god gjerning.» «Så I styrkes med all styrke etter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet.» Kol. 1, 9—11.

«En rikdom på oppriktig kjærlighet.» 2. Kor. 8, 2. «For øvrig, brødre, alt — alt — alt — alt — alt — alt — gi akt på det — og gjør det, og fredens Gud skal være med eder! Fil. 4, 8 og 9. Ja, det skal man nok da få kjenne i sitt innerste vesen, natt og dag!

«Forat I kan fylles til all Guds fylde.» Til denne uendelighet er vi kalt. Derfor finnes det i det hele tatt ingen som helst mening i noe som helst annet enn just i dette å elske Gud av all sin hu og all sin styrke!

Det er svært enkelt å forstå at Skriften formaner alle mennesker, også omvendte mennesker, til å omvende seg, for omtrent alle vil ha meget av det jordiske og bare litt av det åndelige, istedenfor stikk motsatt. —