Korset

Korset

Ingen kan beskrive på langt nær de herlige virkninger fra korset. Jesus ble en soning for all verdens synd på korset. Millioner av kristne har gjennom tidene prist Jesus for hans soningsdød. Men midt i det de priser Jesus for syndenes forlatelse, så beherskes de fleste av den Ånd som går ut fra verdens fyrste, han som Jesus beseiret på korset.

I dag er det så stor strid i den religiøse verden som aldri før. Store kirkesamfunn og en mengde grupper av religiøse strider mot hverandre og innbyrdes seg imellom. De ringeakter da korset og Jesu dyre blod hvormed han frikjøpte oss fra vår dårlige ferd som vi har arvet fra våre fedre. 1. Pet. 1, 18—19.

«Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet.» Rom. 8, 12. De onde tilbøyeligheter i vårt kjød skal ikke lenger beherske oss.

All ufred og all strid kommer av at lystene fører krig i eders lemmer, sier Jakob. En benytter seg ikke da av korsets kraft til å få bragt denne strid til taushet, og de hører da ikke til i Kristi legeme.

«Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Gal. 5, 24. Jesus kalte bare de fredsommelige for Guds barn. Matt. 5, 9.

Jesus viste seg som seierherre på korset over makter og myndigheter og djevelens velde. Kol. 2, 15. Ved en levende tro på dette, blir Jesu seier vår seier.

I dette seiersliv ville Jesus at disiplene skulle følge ham under alle forhold ved hver dag å ta korset opp.

Kristus levde i Paulus ved at hans eget «jeg» var plassert på korset. Når alle våre «jeg» blir plassert på korset, der de hører hjemme, da blir det ekte broderskap, fred, vekst og herlighet.