Vandre i lyset - og ikke synde

Vandre i lyset — og ikke synde

Når en vandrer i lyset likesom han er i lyset, 1. Joh. 1, 7, gjør en ikke bevisst synd. En har våknet opp for alvor, 1. Kor. 15, 34, og synder ikke. En tar seg i vare, 1. Joh. 5, 18, og den onde rører en ikke.

Den gudfryktiges lengsel er å opphøre med å synde, aldri mer å gjøre ham imot som elsker oss så høyt. Sakarias profeterer om Jesus at han kommer — «for å fri oss av våre fienders hånd, og gi oss å tjene ham uten frykt i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.» Luk. 1, 74—75.

I lyset har en god samvittighet for alt det som har med den bevisste synd å gjøre. Den ubevisste synd gir Ånden oss etterhvert åpenbaring om, Rom. 8, 13. Samvittigheten dannes etter forkynnelsen, og den kontrollerer også om en lever etter det lys en har. Rom. 2, 15. Samvittigheten må renses i Jesu blod fra døde gjerninger, forat en kan tjene den levende Gud, Hebr. 9, 14, og forat den kan være oss en pålitelig veileder. For ikke å sløves må en stadig renses i vannbadet i ordet. Efs. 5, 26.

Jesus bar seg selv frem, ved en evig Ånds kraft, som et ulastelig og velbehagelig offer for Gud. Hebr. 9, 14. Det er akkurat i den samme ånd, og i de samme fotspor en går, når en vandrer i lyset likesom han er i lyset. I de fotspor bebreides en ikke av samvittigheten for noen forsømmelser. En finner sitt liv og dømmer ved Ånden legemets gjerninger. Rom. 8, 13.

I den gamle pakt vandret de hellige i Åndens lys etter sin samvittighet, og den forsvarte eller anklaget dem, men syndens årsak ble ikke fjernet. I den nye pakt er vi skyldige til å vandre likesom han vandret. 1. Joh. 2, 6. Der blir det en vandring i Ånden etter Lammets lys. Åpb. 21, 23. I det lys har en både åpenbaring om synden, og den Hellige Ånds kraft til å bli den kvitt. En går på en lysets vei, hvor syndens makt for evig er brutt, og en blir ren likesom han er ren. 1. Joh. 3, 3.

Ens gode samvittighet sløves fort, hvis en ikke stadig nærer seg med Guds ord, og da føler en ingen bebreidelse. Et eksempel er de dårlige jomfruer, som en kan regne med gikk brudgommen imøte med god samvittighet.

Apostlenes budskap er at Gud er lys og at det er intet mørke i ham, 1. Johs. 1, 5, og å vandre i lyset likesom han er i lyset, 1. Johs. 1, 7, og den som elsker sin bror han blir i lyset. 1. Joh. 2, 10. I dag lyder det for det meste at en forblir mørk helt igjennom, og at en kan ikke annet enn å synde, men Gud er nådig. Jesus uttrykker det slik: «Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har noen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennom, som når lyset lyser på deg med strålende skinn.» Luk. 11, 36. Da er tankene og beveggrunnene rene, intet bevisst er mørkt, og «i ditt lys ser vi lys». Sal. 36, 10.

Lys er dom, og når en skritt for skritt går inn i lyset og lar seg dømme, skjer forvandlingen etter Jesu bilde. Det er sant i ham og i oss, mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. 1. Joh. 2, 8. Velsignede og dyrebare Guds lys, som er oversett og foraktet av de mange, men som er kostelig og dyrebart for dem som vandrer i lyset.