Helliget Herren

Helliget Herren

«Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennom, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!» 1. Tess. 5, 23.

Kristus har kjøpt oss med sitt dyre blod og vil ha oss som sin eiendom helt igjennom. Det er først når vi er helliget, dvs. radikalt utskilt og adskilt fra all annen påvirkning enn den vi får av Kristus, at han kan begynne å helliggjøre og herliggjøre oss. Da har vi hele tiden samfunn med fredens Gud i alt hva vi sier og gjør.

Vi skal hellige Kristus som Herre i våre hjerter en gang for alle, samtidig som vi spesielt skal hellige oss for bestemte oppgaver hver dag. «Aron og hans sønner vil jeg hellige til å tjene meg som prester.» 2. Mos. 29, 44. I denne utskilte helligelse garanterte Gud for at deres gjerning skulle lykkes og bli herliggjort.

Noe urent var trengt inn i Israel og velsignelsen og kraften vek fra dem. De ble overvunnet av noen få menn fra den lille by Ai. Josva og de eldste lå med ansiktet mot jorden i dyp sorg foran Herrens ark hele dagen. Herren sa til dem: «Stå opp, la folket hellige seg, og si: Hellige eder til imorgen! For så sier Herren, Israels Gud: Der er bannlyst gods hos deg, Israel! Du kan ikke stå deg mot dine fiender før I skiller eder helt av med det bannlyste.» Jos. 7, 13.

Har vi områder i vårt liv og saker og ting vi ikke har helliget og ofret, så står vi kraftløse i kampen, og Herren kan ikke gjøre sin velsignede gjerning med oss. For å være en sann Jesu disippel må alt være ofret, ellers er vi ikke skikket for himlenes rike.

Straks folket hadde helliget seg etterat de hadde utryddet hele Akans slekt og det bannlyste gods, kunne Gud garantere seieren. Jos. 8, 1. Jesus har lovet å være med sine disipler alle dager inntil verdens ende. De har oppgitt alt for å følge ham og er garantert all nåde og hjelp i alle situasjoner.

«Holder da noen seg ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.» 2. Tim. 2, 21. Vi skal være rene kar av gull og sølv, utskilt og helliget slik at vi til enhver tid kan være rede til den oppgave og gjerning Gud har utsett for oss.

Ap. gj. 26, 17—18: «Idet jeg frir deg ut fra folket og hedningene, som jeg sender deg til for å opplate deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blant dem som er helliget ved troen på meg.» Skal vi hjelpe menneskene opp fra det skitne dynn, må vi stå på klippegrunn. Vi må være utfridd og løst fra de synder vi skal hjelpe andre bort fra. Intet er så utskilt som lyset fra mørket. I denne utskillelsen sto de fem kloke jomfruer omgitt av midnattens mørke. De var helliget, hellige og herlige og beredt til å møte Brudgommen.

«Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge eder og gi eder arvelodd blant alle dem som er blitt helliget.» Ap. gj. 20, 32. Det er ingen arvelodd å dele utenom de som er helliget Herren. Med dem deler han all sin rikdom og utfører sitt store verk. De blir gjort skikket til å få del i de helliges arvelodd i lyset. Kol. 1, 12.

I tusenårsriket er alle og alt helliget Herren. «På den dag skal det stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren, og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret, og hver gryte i Jerusalem og i Juda skal være helliget til Herren, . . . og det skal ikke mere være noen kana’anitt i Herrens, hærskarenes Guds hus på den dag.» Ja, det blir i sannhet en herlig tid, når alt og alle er helliget Herren og ingen sier om noe at det er ens eget.

Det store er at vi kan komme inn i denne herlighet allerede nå ved å være helliget til en vandring i lyset og ved at den egoistiske kana’anitt i oss dør.

«Hellige dem i sannhet! ditt ord er sannhet.» Joh. 17, 17. Vi skal være helliget for å lyde hvert Guds ord. «Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?» Peter sto da helliget og utskilt fra alt og alle foran sannheten og kunne si: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» Ved lydighet mot Ordet nådde han helt frem til Guds trone, så helligheten lønte seg storlig.

«Og jeg helliger meg for dem, forat også de skal være helliget i sannhet.» V. 19. Hvor overmåte stort det er at Jesus selv helliger seg for oss, forat det skal lykkes fullkomment å bli forenet med ham i denne helligelse i sannheten. Han er levende interessert i den enkelte av oss. Han elsker oss og går i forbønn for oss. Han vil gi oss all nåde til hjelp i rette tid forat det skal lykkes. Helliger vi Kristus som Herre i vårt hjerte, så vil han hellige seg for oss, og det kan da ikke annet enn lykkes.