Rense seg selv

Rense seg selv

«Og hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, likesom han er ren.»

Det er en veldig formaning som vel ytterst få tror går an eller er opptatt med. «Rense seg selv, likesom han (Gud) er ren.» For å kunne gjøre det, må vi ha det håp at vi skal bli ham like og se ham som han er. Dette er en formaning til dem som er født på ny. Det er ikke en formaning til dem som ligger under for bevisst synd. De får den formaning: «Men nu skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn», osv. Kol. 3, 8—10. Dette er kjødets gjerninger som er åpenbare. Gal. 5, 19. Det er bevisste ting, altså lovbrudd, for synd er lovbrudd. «Og I vet at han er åpenbaret for å bortta våre synder (lovbrudd), og synd er ikke i ham.»

Hva er det så å rense seg likesom han er ren? Det er «å vandre i lyset, likesom han er i lyset». For å vandre i lyset, må jeg være i lyset. Den som gjør synd, er ikke i lyset. Når jeg er frelst fra å gjøre lovbrudd, er jeg i lyset. Det er å være i Ånden, og da formanes vi til å vandre i Ånden. Gal. 5, 25. Den skal veilede oss til hele sannheten. Sannheten er lyset, og Jesus er sannheten. Joh. 3, 21, 14, 6. Og sannhetens Ånd skal ta av hans og forkynne oss. Joh. 16, 13—14.

Hvert menneske er en løgner. Rom. 3, 4. Skal vi da bli rene likesom Jesus er ren, må vi ledes av Ånden til det lys som er i ham. Det er menneskets selvliv, egoismen, som er løgnen. Den kommer frem i alt hva et menneske gjør. Det er å være menneskelig, selv om en gjør alt det gode en forstår. «De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss.» Ap. gj. 28, 2. «Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet, forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.» «Ikke gjør noe av trettesyke eller lyst til tom ære.» Fil. 1, 9—11 og 2, 3. Her ser vi hvilke formaninger denne herlige menighet fikk, og de var ikke overflødige. De måtte vandre i lyset og erkjenne sannheten for å få del i denne rensningen, likesom han er ren. Det betyr at vi får oppøvde sanser til å skille mellom godt og ondt. Hebr. 5, 14. Da blir det en åndelig vekst som gir Åndens samfunn. Vi blir vise til det gode og rene for det onde. Rom. 16, 19. Dette var Paulus’ ønske for dem hvis lydighet var blitt navnkundig for alle. Det må videre rensning fra den menneskelige egoismen — løgnen — for å få mere del i sannheten i Jesus — Guds visdom.

«Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsk hverandre inderlig av hjertet.» 1. Pet. 1, 22. Guds ord trenger igjennom og dømmer hjertets tanker og råd. Hebr. 4, 12. Hjertets tanker og råd kommer fra sjelen — sansene. De er menneskelige og må prøves — dømmes — ved Guds ord.

Bare ved å erkjenne sannheten og rense seg, kan en komme inn til hvilen. All menneskefornuft, hvor velmenende den enn er, er egoistisk og skaper uro. Da vil en gjerne rense andre istedet for å rense seg selv. På den måten blir det aldri samfunn. Åndens samfunn og guddommelig hvile oppstår ved å vandre i lyset og rense seg selv likesom han er ren.