Guds godhet og strenghet

Guds godhet og strenghet

Hvis Gud ikke var ubeskrivelig god, da var han jo slett ikke Gud! Men en grum herre. Dersom han ikke var ubeskrivelig streng, da var han jo heller ikke Gud, men lignet en usigelig, gammel snill mann i hvis munn det ikke eksisterte et eneste «nei». Og dette siste er nærmest den religiøse skjøgedoms forståelse av Gud og hans evangelium.

Skjøgedom = utroskap. Skal vi forkynne Guds ord med troskap, må vi like godt forkynne betingelsene for at løftene kan gå i oppfyllelse, som selve løftene, og Guds veldige strenghet like fullt som Guds veldige godhet og kjærlighet, ellers blir det nødvendigvis en himmelskrikende utroskap, eller skjøgedom! Jesu egne ord, og de første apostlers ord, er jo vårt fullkomne forbillede og mønster.

Gud viser sin godhet og kjærlighet når dette er det rette etter hans fullkomne livslov, og viser like fullt sin forferdelige strenghet når det er just det rette og det fullkomne. Uten denne strenghet ville det hele gå til grunne. Matt. 12, 20: «Han skal ikke knuse et knekket rør, og ikke slukke en rykende tande.» Så usigelig god er han mot svake, elendige stakkarer, når de er bedrøvet over sin synd, og over at de gjør sine saker så dårlig, og erkjenner sine feil istedet for å forsvare dem, og kjenner seg fattige på det som godt er, eller med andre ord når de er ydmyke. Da får de den kraftige nåde og hjelp som de trenger.

Men i motsatt fall møter de Guds veldige strenghet, og det i den grad som de slett ikke hadde ventet seg! Det er ikke bare at de ikke får nåde og hjelp, men Gud står dem imot! De får Gud til fiende! Stakkars mennesker! — Dette står jo så tydelig som 2 + 2 = 4. 1. Pet. 5, 5 og Jak. 4, 6.

Det er eksempler nok på dette i Skriften, og i verdenshistorien, og blant oss. Vi ser jo at det har gått i oppfyllelse gjennom alle tider! Derfor står det i Rom. 11, 22: «Så se da Guds godhet og strenghet!»

Er vi ydmyke, så er Gud så god, så god at det er ubeskrivelig! Er vi derimot selvkloke, oppblåste, innbilske, overmodige, stolte, hovmodige, med alt for store tanker om oss selv, ja så sikkert som Gud lever, får vi da drikke hans vredes vin. Åp. 16, 19. Det svinger fra den ene ytterlighet til den andre. —

Lykksalig hver den som benytter seg av Jesu innbydelse i Matt. 11, 29.