Å hensove i kjærlighet
«Salige er de som er hensovet i kjærlighet!» Har du i dine levedager hørt noe slikt? Man kan jo umulig hensove i noe man ikke har eller er!
Vi må først få dens fylde fastboende i vårt indre, slik at vi alltid vandrer i den. Når vi da dør, da hensover vi salig og fredfull i den, for det er jo da i den vi er! For en idyllisk død! —
Og når vi hensover i den guddommelige kjærlighet, da skal vi også nødvendigvis oppstå igjen i den!
For en herlig oppstandelse det da blir!
Kjærlighet opp og kjærlighet i mente! Kjærlighet i tid, og kjærlighet evigheten lang, det er hva vi har i vente!
Herlige fremtid for alle dens innehavere! —
Hva skal vi nå gjøre, og hva siden, og i alle mulige forhold og situasjoner, og dette eller hint vanskelige tilfelle?
Bare ett eneste svar! Svar utbedes!
Følg munnhellet: Som sagt, så gjort!