Tvesinn = to sinn, - dobbelsinnet

Tvesinn = To sinn — Dobbelsinnet

Da er altså hjertet delt! Man er dobbelt! Da er man både interessert i å få ære av Gud og av mennesker! Da kan ikke de løftene man tror på gå i oppfyllelse, fordi man ikke oppfyller betingelsen, som jo er at vårt hjerte er helt med ham!!

Jakob skriver veldig strengt, og veldig klart om en alminnelig måte å være tvesinnet på: På den ene side ber man om f. eks. visdom, eller en fylde av kjærlighet, på den annen side tror man slett ikke på å motta hva man har bedt om. «Ikke må et slikt menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier!» «Han be i tro, uten å tvile, for den som tviler, ligner havsbølgen som drives og kastes av vinden!» Slik kan man holde på hele sin levetid, og har ikke fått det man har bedt om, fordi man nok ønsket å få det, men samtidig greier seg uten, dag etter dag og år etter år! — Clement skrev også i sitt første brev omkring år 95 etter Kristus: «Elendige og ulykkelige er de tvesinnede, og de som er tvilende i sine hjerter!» Og i hans andre brev står det: «Usle er de tvesinnede som tviler i sitt hjerte.»

Og i brevet fra Barnabas, han som levde på Paulus’ tid, står det: «Du skal ikke være tvesinnet, eller tvetunget, for en dobbelttunge er en dødens snare!» —

I 1. Tim. 1, 5 og i 2. Tim. 1, 5 står det om uskrømtet tro = udelt tro = tro, uten å tvile. Det betyr: Ikke tvesinnet. Derfor kalte Paulus ham for sin ekte sønn i troen, og likeså Titus!

Det er jo det store spørsmål med noe av hvert, og med noen og hver, om det virkelig er ekte, eller ei!

Om kjærligheten står det også: «Ved uskrømtet kjærlighet!» 2. Kor. 6, 6. Og: «til uskrømtet kjærlighet!»

Skrømt betyr uekte, det henger noe annet ved det! Det er ikke bare det som det utgir seg for å være, og det som det synes å være! —

«Med tvesinnet hjerte taler de!» Salme 12, 1—5. Som oftest dessverre, uten selv å forstå det!

«De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg!» Så sa den mann etter Guds hjerte, etter Guds sinn! Salme 119, 113.

«Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!» Jak. 4, 8—11.

Det mangler nok i høy grad sant lys over denne skjebnesvangre synd! Måtte klart lys oppgå for svært mange! Det oppgår helt sikkert for enhver i sannhet oppriktig person. Se Salme 112, 4. Salme 94, 15. Salme 7, 11. Spørsmålet er: teori bare, eller praksis?