I kan ikke tjene Herren
«Da svarte folket og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å dyrke fremmede guder!»
«Og Josva sa til folket: I kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han, han vil ikke bære over med eders overtredelser og synder.»
«Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene. Da sa Josva til folket: Så er I da selv vidner imot eder at I har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vidner på!»
Av dette kan vi lære at en må være sann i hjertets innerste hvis en fremstiller seg for å tjene Herren. Det er ingen lek. Det må ikke være for å bli stor på det, eller søke vinning ved det.
«For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning, men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.» 2. Kor. 2, 17.
Allerede på Paulus’ tid var det de mange som forfalsket Guds ord til egen vinning. Det går ille med slike som fremstiller seg som Herrens tjenere, og så er det seg selv de tjener. Rom. 16, 18. «Gud lar seg ikke spotte.» — «Ikke mange av eder bli lærere, ettersom I vet at vi skal få dess tungere dom!» — Når en taler i menigheten, taler en for Guds åsyn. «For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes.» Matt. 12, 37. Mange taler drøye sannheter og får ord av å være skarpe og radikale, men de lever det ikke selv, og taler seg selv til doms. Det hadde vært langt bedre for dem om de aldri hadde utgitt seg for Herrens tjenere.
«Eder alene har jeg villet kjennes ved blant alle jordens ætter, derfor vil jeg hjemsøke eder for alle eders misgjerninger.» Amos 3, 2. Det har Israel fått erfare gjennom alle tider.
De hadde selv valgt å tjene Gud. Josva hadde advart dem med at Gud ikke ville bære over med deres misgjerninger. Når da Gud hjemsøkte dem for deres misgjerninger, var de selv vidner på at Gud handlet rett.
«Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv?» Rom. 2, 21. Det spørsmål må alle vi som vil tjene Gud, svare på med dødsens alvor, for Gud lar seg ikke spotte.