Fristeren og fristelsene

Fristeren og fristelsene

Fristeren — Satan — frister oss. Hans fristelser er forslag til oss. Han kan ikke uten videre få oss til å synde. Han kan ikke annet enn å komme med forslag. Vi bestemmer jo selv etter vår frie vilje enten vi vil godta eller forkaste hans forslag, enten vi vil si ja eller nei til hans mangehånde forslag.

Saken er jo også den at vårt kjød er full av allehånde syndige lyster. Derfor kommer han med forslag som stemmer med våre syndige tilbøyeligheter. Han appellerer til disse, og vi kjenner oss fristet idet vi drages og lokkes av disse våre lyster og tilbøyeligheter.

Men et forslag er jo nødvendigvis ikke det samme som at vi er gått med på det. Derfor er fristelse ikke synd, som så mange «troende» mennesker tenker. Fristelsen er et forslag til å synde, og en gylden anledning til å vinne seier, ganske enkelt ved fast og bestemt, vedholdende og brutalt å si nei og atter nei!

Jakob sammenligner dette med befruktning, eller ikke. Sier man ja, blir det en unnfangelse, og det fødes synd. Sier man nei, kan det ikke bli unnfangelse, og derfor heller ikke synd. Vårt kall er hver gang å stå hårdt imot, så vi aldri synder! Etter å ha levet slik en tid, da har vi det som det står i Jak. 1, 2, og får da på hin dag som belønning for å ha seiret i fristelsen: Livets krone! Jak. 1, 12. Den muligheten har, etter Jesu egne ord, hver den som tror! Halleluja!

I Rom. 16, 20 finner vi ett av alle tiders vidunderligste ord! Dette ord er jo også — som alle andre Guds ord — absolutt sant! At det er vanskelig å tro, om vi, som de fleste andre, er lite troende, det er jo en annen sak, som jo slett ikke kan gjøre dette herlige ord ugyldig! —

Det Satan har å fare med, det er fristelsene. La oss betenke hvem han er: en løgner og løgnens far. Fins det noen som helst mening i å høre på ham? Kan det i det hele tatt tenkes at han anbefaler noe som gjør meg lykkelig? Har han noe godt og nyttig og lønnsomt å by på? Å høre på ham et helt sekund, er å spille hasard med livet sitt. Når vi selv er i mørket, kan vi la oss lure av denne mørkets fyrste! Ikke ellers! Sant, nytestamentlig lys på alle områder, vil på alle områder tydelig vise oss at alt det han kan foreslå, eller friste oss til, er idel dumhet og galskap og tap, ja evig tap! Når jeg ser det slik, hvorledes kan jeg da drages og lokkes til det, og si ja til det! —

Man drages bare til det man tror er fordelaktig! Når man mangler klart og tydelig sant lys, da kan man fristes til det som bare bringer evig tap, skade og fordervelse! Men sant lys kan vi få på alle områder, ved å legge oss alle livets ord på hjertet! —

Når det er blitt slik, da ser vi tindrende klart, at alt det Fristeren har å by på er idel galskap og evigvarende tap, alt uten unntagelse. Og derved har han tapt all sin innflydelse på enhver slik person!

Og dette kaller den såre store, og såre vise, apostel Paulus for at Satan er blitt knust under våre føtter! Han er jo virksom fremdeles, men er som om han ikke eksisterte overfor slike personer! Nesten ikke til å tro! Men Ordet er og blir sant! Og kan på ingen måte gjøres ugyldig!

Til bekreftelse på dette, kan f. eks. anføres: «Men det som var meg en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap. Ja, jeg akter også i sannhet alt for tap . . . og akter det for skarn!» Dette betyr i praksis at penger, og alt det man kan kjøpe for penger, alt stort og fint og nytt ikke fristet ham i det hele tatt. «Jeg har lært å nøyes med det jeg har», sier han. Og «gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning», skrev han. Hans motto var altså: minst mulig av det jordiske, og mest mulig av de evige verdier. Før var nok ære av mennesker noe stort i hans øyne, akkurat som i andres øyne, men nå var det etter hans sanne lys: tap og skarn! Det nyttet ikke å friste ham med denslags! Han skrev f. eks. «Søkte jeg ennå å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.» Gal. 1, 10. Ikke en ufullkommen eller dårlig tjener, men helt kaputt som sådan! Å søke ære av mennesker, var etter hans sanne lys, men ikke etter den himmelskrikende mangel på guddommelig lys som er hos de aller fleste «predikende brødre», idel galskap. Da var det etter hans sterke lysstyrke bedre å trekke seg tilbake fra å regnes for en sann Kristi tjener!

Det er i all alminnelighet en himmelskrikende mangel på sant livsens lys! Derfor både fristes man, og faller, i mange slags synder, uten selv å regne det for synd, fordi mørket er så stort, selv hos sådanne som hører Guds ord i ånd og sannhet!

F. eks.: havesyke står i Skriften blant de verste, de skammeligste, synder! Men de fleste regner det ikke i det hele tatt for synd. På norsk ligger det jo i selve ordet havesyke hva det er for noe: man er syk etter å ha både dette og hint, som man slett ikke trenger å ha, til og med etter unyttige ting, for de er pene og moderne, og pynter opp! Det er jo rene gudløsheten! Til og med etter det forholdsvis svake lys i det gamle testamente! Esaias 2. og 3. kap. For et kolossalt mørke det er på dette område! Og hva med pyntesyke? I Guds øyne en avskyelig syke! Og i menneskers øyne, og i mange søstres øyne, og i enkelte brødres øyne også, i noe mon, en trivelig sak.

For en skrikende mangel på guddommelig lys! Og for dette finnes det ingen som helst unnskyldning! For Skriften taler sitt tydelige sprog! Bruk bibelordboka! Les flittig! Let iherdig! Vær mottagelig! Så du kan få sant, bibelsk lys på alle områder!

Helseministeren i Vest-Tyskland, og fra mange andre fagfolk gjennom mange år, skinner sant lys om hva som er sunt og godt, og hva som er skadelig for kroppen, som for oss er den Hellige Ånds tempel! —

Men de fleste troende, og også noen blant oss, er i den grad så fastbundet av sine gamle spisevaner, at de ganske enkelt på dette område er syndens slaver! De er fråtsere. Vi har jo den veldige vise apostel Paulus’ troverdige ord om dette, med en forferdelig styrke, i Fil. 3, 18 og 19! Der står det: «hvis Gud er buken!»

Tenk, at man trass i disse ord ikke tar skrekken, og våkner opp for alvor! I Gal. 5, 21 står det med rette i den gamle norske, samt i flere andre oversettelser fråtseri istedet for svir. Og at slike ikke skal arve Guds rike, overensstemmende med Fil. 3, 19.

Fråtseri er å spise unødig meget, og for fett, og for søtt. — Når man virkelig får sant, tindrende klart lys over dette, går det med det, som med alt annet: Man ser fråtseriet i den grad latterlig tåpelig, at fristelsene til dette opphører! Med den bivirkning at maven og alle fordøyelsesorganene blir strålende fornøyd og takknemlige for den innskrenkede arbeidstid! —

Det er kolossalt hvilke fenomenale virkninger sant, guddommelig lys, kan gjøre i mottagelige stakkarer og sveklinger! Men å innbille seg å ha lys, uten å ha det, virker stikk motsatt, for man søker selvfølgelig ikke etter et lys som man mener seg å ha! Ingen gjør det.

Å følge alle, alle livets Ånds lover, alt Guds ord i «Det nye testamente», er bare sann og evig vinning, og øker stadig lykken, gleden og trivselen, slik at man omsider stortrives på løpende bånd, midt i denne onde og ugudelige verden! Rom. 8, 28 går da fullt ut i oppfyllelse på enhver sådan person. Høylovet være Herren, dag og natt, og senere i all evighet!