Dere skal tale til klippen

«I skal tale til klippen»

Gud tar det nøye med sine tjenere. Det ser vi bl. a. av beretningen om Moses, som etter å ha vært Israels fører på dets vei mot løftets land, selv ikke fikk komme inn i landet. «. . . det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.» Ja, må det bli oss til en kraftig formaning!

I salme 106, 32—33 leser vi at det gikk Moses ille for folkets skyld, og han talte tankeløst med sine leber. Når vi leser beretningen om dette i 4. Mos. 20, ser vi at folket knurret fordi de ikke hadde vann. Og Herren ga denne beskjed til Moses: «I skal tale til klippen midt for deres øyne, så skal den gi vann fra seg.» Således skulle Moses og Aron hellige Herren for Israels barns øyne. Men i stedet for å tale til klippen, slo Moses med staven to ganger på den. Og istedet for å tale til klippen, talte han «tankeløst med sine leber.» «Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren.» V. 13.

«. . . det er skrevet til formaning for oss.» Vår klippe, Kristus, er slått, likesom også Moses tidligere en gang fikk beskjed om å slå klippen. Han er såret for våre overstredelser, knust for våre misgjerninger. Men nå er Kristus, vår klippe, ved Guds høyre hånd, hvor han går i forbønn for oss. Og vi kan tale til klippen når noe kommer på. Vi blir jo utsatt snart for det ene og snart for det andre. Det kan bli sagt og gjort litt av hvert. Ja, også i menigheten kan det oppstå vanskeligheter. Og beskjeden fra Herren lyder: «I skal tale til klippen, så skal den gi vann fra seg.» Takk og lov! Er ikke dette grei beskjed og en velsignet løsning? Jo, det er den eneste løsning. Det er hos Klippen, Kristus, vi finner hjelpen. «. . . da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.» V. 11.

Vi kan lære meget av beretningen om Israels kiv med Herren ved Meriba. Men la oss her særlig stanse ved denne velsignede løsning på floken: «I skal tale til klippen.» For taler man ikke til klippen, da går man gjerne snart til den ene og snart til den andre og taler «tankeløst med sine leber». Det eller det er blitt sagt, den eller den har gjort slik, så og så er det blitt fortalt osv. Ja, hva er å gjøre med det? La oss huske befalingen til Moses: «I skal tale til klippen . . . så skal den gi vann fra seg.» Velsignede klippe! Velsignede vann! Nok til hele «menigheten og dens buskap».