Hva er tegnet på Åndens dåp?

Hva er tegnet på Åndens dåp?

Det er en veldig diskusjon angående Åndens dåp. Har en opplevd Åndens dåp eller ikke? Er det en spesiell opplevelse, eller opplever alle det ved omvendelsen? Kan en være åndsdøpt uten å ha talt i tunger? Er alle som har talt i tunger, åndsdøpt?

Slik lyder det her og der, og diskusjonen går høyt. Hvorfor diskuterer man dette? Det gjør en fordi en ikke tenker på Åndens frukter, men mere på gaven og opplevelsen. Og fordi en vil ha noe å rose seg av, forteller en sin opplevelse, og som oftest farvelegger en den og vil føre andre inn i den samme måte å oppleve Åndens dåp på. Da ligger det nær til for de søkende å være mere opptatt av måten å bli døpt i den Hellige Ånd på, enn det å motta Ånden. Dette er et stort hinder for mange som søker Åndens dåp.

Jesus gjør det klart for apostlene hvorfor de skal få den Hellige Ånd, og hva tegnet er. Det gjør det enkelt og gir visshet.

«Men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» Ap. gj. 1, 8.

Apostlene ante ikke hvordan de skulle oppleve det, men når de opplevde det, var de ikke i tvil om sin opplevelse. At det siden ikke ble på samme måte, kommer tydelig fram av det Peter sier: «Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.» K. 11, 15. Kornelius’ hus hadde heller ingen anelse om hvordan de skulle oppleve det. Men det var så vanskelig for jødene i begynnelsen å tro at også hedningene hadde del i nåden, så Peter og de andre trengte dette tegnet for å være sikker på at det var riktig.

Det står om å be for å øde det i sine lyster. Jak. 4, 3. Det er ganske alminnelig også i dag, når en søker Åndens dåp for opplevelsens skyld og for nådegavenes skyld. Og det er det alminnelige iblant dem som så ivrig diskuterer måten å oppleve det på, og forteller så ivrig om sine opplevelser.

Men det er mange ånder. Den Hellige Ånd er også kalt «sannhetens Ånd». Joh. 16, 13. Han skal veilede oss til hele sannheten. — Men nå ser vi iblant dem som roser seg av sin Åndsdåp, at det er en masse partier og strid iblant dem. Mon det ikke kommer av at det er forskjellige ånder de er fylt av?

Dog Paulus formaner dem som har fått Ånden, at de må vandre i Ånden, og gjør de det, så skal de ingenlunde fullbyrde kjødets begjæringer. De kan altså ha Ånden uten å vandre i den. Slike er bestandig mere opptatt av Åndens gaver enn Åndens frukter. Du kan ikke bære Åndens frukter uten å ha fått Ånden. Gal. 5, 22. Og hvis du er opptatt av å oppleve Åndens dåp for å bli ikledd kraft fra det høye, så du kan bære Åndens frukter og være et Jesu vidne, da er det ingen risiko for å bli fylt med andre ånder.

Vi leser om kjødets gjerninger at de er åpenbare. Blant dem er utukt, kiv, avind, vrede osv. De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Det spørres ikke etter om du har talt med tunger eller ei, men om du har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Har du det, hører du Kristus Jesus til. Gal. 5, 16—26.

Skriftene gir klar beskjed. Der er det ikke tale om måten å bli åndsdøpt på, men: «For dersom I lever etter kjødet, da skal I dø, men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.» Rom. 8, 13. På denne måten skulle det være lett for den enkelte å vite om han har opplevd å bli ikledd kraft fra det høye eller ikke. Det gjelder for den enkelte å søke Åndens dåp for å få kraft fra det høye til å korsfeste kjødet med dets lyster og begjæringer, så du kan høre Kristus Jesus til. Da gjelder det fortsettende å la seg lede av Ånden til hele sannheten. Dertil kan du strebe etter de åndelige nådegaver, ettersom du kjenner behov, og kjærligheten driver deg. 1. Kor. 12, 7 og 31. Og så leser vi om kjærligheten som skal drive oss i K. 13.

Ikke alle som omvender seg til Gud, opplever det på samme måte, heller ikke alle opplever Åndens dåp på samme måte. Det kan også oppleves på samme tid. Gud har ikke satt opp noe skjema for det, men slå deg ikke til ro før du blir ikledd kraft fra det høye, da vil vår Herre Jesu Kristi kors bli din ros. Gal. 5, 24 og 6, 14. Og frigjort fra synden, er du trådt i Guds tjeneste. Rom. 6, 22.