«En evig pakts blod»

«Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning.» Hebr. 13, 20—21.

Den nye pakt, eller den evige pakt, er: «Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg for å gjøre, Gud, din vilje.» For å holde denne pakten, å gjøre Guds vilje, istedet for å synde og så ofre bukkeblod, måtte Jesus gi sitt eget liv — ofre seg selv. Hebr. 10, 7—10.

Den første pakt ble også innvidd med blod. Loven var da skrevet på stentavler, og da loven ble opplest, var de alle syndere. Moses tok blodet av kalver og bukker og tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og alt folket. K. 9. Men i den nye pakt heter det: «Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn.» Derfor er alt i den nye pakt frivillig. Det kommer fra hjertet når vi tjener Gud. Det blir ikke å tjene i bokstavens gamle vesen, men i Åndens nye vesen.

Jesus har innvidd den nye pakt. Istedenfor å gjøre sin egen vilje, og så bringe brennoffer og syndoffer, ofret han seg selv i kraft av en evig ånd. Han lærte lydighet av det han led. I lidelsen ga Faderen sine bud i hans hjerte og skrev dem i hans sinn. For å oppfylle dem, ble han selv ofret. Han levde ikke selv, men ved lydighet levde han Faderens liv på jorden. 1. Joh. 1, 1—3. Han trengte ikke bukkeblod til syndenes forlatelse fordi han ikke maktet å holde budene, men ved lydighet ble han ofret i kraft av en evig ånd og gikk med sitt eget blod inn i helligdommen. Han er blitt mellommann for en ny pakt. «Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham, og ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.» Hebr. 5, 8—10.

Jesus innvidde en ny vei. Han måtte ha en tid for å motta Faderens bud og lover, og på den måten oppta i seg legemlig hele guddommens fylde. Kol. 2, 9—10. Vi kan heller ikke motta alt det på en gang, men ved Jesus som hode for legemet, virker Faderen i oss det som er velbehagelig for ham. Ved Jesus som mellommann, blir budene gitt i våre hjerter. Og ved den Hellige Ånd har vi nåde til å få del med Jesus i hans lidelser, idet vi blir gjort lik med ham i hans død. Fil. 3, 10. «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.» Da er det at jeg har frimodighet i Jesu blod til å gå inn i Helligdommen, Hebr. 10, 19, og blir fullkommengjort til all god gjerning.

Denne kalk, å være korsfestet med ham — hans lidelsessamfunn — er den nye pakt i hans blod. 1. Kor. 11, 25. I kraft av dette blod ble Jesus som fårenes store hyrde, ført opp fra de døde, og ved det samme blod vil alle de som er hensovet i Kristus og de som lever i ham, rykkes opp i skyen og skal alltid være sammen med ham. De får se Faderen som han er. Hebr. 12, 14.