Fullkommen enhet

Fullkommen enhet

Ikke en eller annen slags såkalt enhet! Men — likesom Faderen og Sønnen er ett!! «Fullkommet til ett!» Selvfølgelig tror nesten ingen omvendte mennesker på dette, men derved forkaster de frekt Jesu ord, og derved ham selv, uten å være oppmerksom på hva de egentlig gjør. Vantro mot Ordet har forblindet dem.

Det står også hvorledes noe i den opphøyede grad kan skje med forhenværende syndere! Nemlig: «Og den herlighet som du (Faderen) har gitt meg (Jesus), den har jeg gitt dem forat de skal være ett.»

Og noe av det vesentligste ved den herligheten som i sannhet kan utrette noe så ubeskrivelig stort og herlig, er en kokende het guddommelig kjærlighet, samt en så å si uhørt mektig fredsommelighet! Noe som er ukjent for de aller fleste gjennom alle århundrer etter at Kristi verk ble fullbragt!

Når man bortforklarer denne guddommelige enhet på en eller annen menneskelig måte, kan man passende spørre: Er dette den enheten som Faderen har med Jesus Kristus?» Hva vil du svare til det?

Apostelen Paulus uttrykker denne fullkomne enhet, f. eks. i 1. Kor. 1, 10: «. . . at I alle skulle tale det samme, og at det ikke skal være splid iblant eder, men at I skal være fast forenet i det samme sinn, og i den samme mening.»

Det eneste fullkomment fredsommelige personer ikke kan, og ikke skal, være enig i, er å godta åpenbar synd, kjødets gjerninger.

Når f. eks. en bror har gitt et godt råd, og i særdeleshet hvis det er en eldre bror, kan den fredsommelige ikke si til ham og enda mindre om ham: «Det er jeg ikke enig i», fordi jeg mener at noe annet ville vært bedre. Mange, dessverre, ser det som sin oppgave å være uenig i mest mulig! Det stikk motsatte er vår herlige, fredsommelige oppgave! Rom. 12, 16, 18.

Tro fullt og fast og uopphørlig på Joh. 17, 22, 23.

Det er hovedbetingelsen for å kunne oppnå dette gudelige liv her i utlendigheten!