Stevnereferat: Nyttår 1975/76

Nyttårsstevnet

Ja, godt er det å komme sammen og oppgløde hverandre til enn mere å få del i alt som er sant, rett og godt i Guds øyne. Vi ser at dagen for Kristi komme nærmer seg og at det åndelige nattmørket stadig blir tykkere omkring oss. De onde demoniske makter trenger seg frem slik Guds ord sier det skal være i den siste tid. Den eneste redning for oss er en levende tro på Kristus og alle hans herlige livgivende ord.

Vi er svært takknemlige for hver gang vi har vår høyt elskede bror, Elias Aslaksen iblant oss til stevner og samvær. Han er nå vel 87 1/2 år men tindrende klar til å frembære livets ord i ånds og krafts bevis. Han sørget for at det ble skrevet og opphengt i flere meters lengde og med store bokstaver så alle kunne lese det fra salen, følgende: «Troen på livets ord er den største makt som eksisterer i universet!»

Br. Aslaksen talte da om å ha troens hemmelighet i en ren samvittighet. 1. Tim. 3, 9. En må først tro at Ordet er sant og godt på alle vis, og det kan en tro uten at det gjør noen virkning. Det eneste som hjelper oss, er en levende personlig tro på at det kan leves av meg. Det er utvikling i å tro på alt Guds ord. En kan tro på de enkle skriftsteder som tilhører begynnelsesgrunnene i Guds ord. Men de sterkeste som går ut på forvandling og likedannelse med Kristi billede, er det få som har en levende tro på. Ånden skal lede oss til hele sannheten, men få tror dette når det gjelder en selv.

«Men den rettferdige, ved tro skal han leve . . .» Hebr. 10, 38. Det er bare ved en levende tro på livets ord at vi kan bevare gudslivet i oss og at dette kan vokse. Alt i universet forgår, men livets ord skal aldri i evighet forgå. Det er en makt som forblir, når all annen makt er borte.

«Derfor sier jeg eder: Alt det I ber om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.» Mark. 11, 24. En kan be i timevis både om det ene og andre uten å få det, dersom man ikke ber i tro. En kan be om kjærlighet, men det forblir smått stell med å elske alle. En kan be om tålmodighet, men fortsetter å være utålmodig. Den eneste måte å få noe av Gud på er å tro Ordet. Tror jeg, så får jeg. Tror jeg ikke, så får jeg ikke. Noe midt imellom er det ikke tale om. Det som gjelder er bare tro, virksom ved kjærlighet. Gal. 5, 6.

Mangler vi visdom, så kan vi be om å få den, men vi må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. «For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier», skriver Jakob i 1, 5—8. Slik er det ikke bare når det gjelder visdom, men med alt det vi ber om. Tro er full visshet. Troen er det samme som å få skjøte på at vi eier det. Eng. overs. Troen er uten tvil, den er fast og sikker, og fører oss inn til en velsignet fred og hvile under alle forhold. Den første frukt av troen er glede og fred. Tro uten gjerning er død.

Det å ha imot noen er meningsløs galskap. En stenger seg da selv ute fra all Guds herlighet. Kjennetegnet på at vi er gått over fra døden til livet er at vi elsker brødrene, og vi er kalt til å elske hverandre likesom Jesus har elsket oss. Da blir det ekte og fullkomment. Vi skal elske hverandre inderlig av hjertet, legge vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd og strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse! I Es. 9 står det at Jesus er Fredsfyrste, og som hans sanne brødre, blir også vi fyrster i fred. Istedenfor å bringe uro, blir vi fredsstiftere og kan etterlate oss fred der vi kommer. Midt i denne urolige verden kan vi bo i fredens bolig og på sorgfrie hvilesteder. Es. 32, 18. «Ha salt i eder selv og hold fred med hverandre!» sier Jesus i Mark. 9, 50. En vil så gjerne salte de andre, men en skal salte seg selv og holde fred. «Akt på den ulastelige og se på den oppriktige! for fredens mann har en fremtid.» Salme 37, 37. Fredens mann er av Gud selv, garantert en herlig fremtid. De fredsommelige skal kalles Guds barn, sier Jesus, og er vi barn, så er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger. Rom. 8, 17.

I et av brevene fra aposteltiden skriver Barnabas at du skal aldri forårsake strid men stifte fred og at vår, sommer, høst og vinter gir fredsommelig hverandre rom. De minste dyr og insekter lever i fred med hverandre, mens menneskene strider om alleslags bagateller, om alt som snart skal forgå.

De som har det håp å se Jesus, renser seg selv, likesom han er ren. 1. Joh. 3, 3. Det står ikke at de skal eller må rense seg selv, men de gjør det i kjærlighet til Kristus for å bli ham så lik som mulig. De skal også få se ham som han er. Så lenge vi ikke er fullkommen lik Jesus, så er det stadig noe vi skal renses ifra. Det store er da om vi i alt det vi møter kan finne noe hos oss selv som skal renses vekk. De fleste finner ikke dette hos seg selv men hos de andre. De oppriktige fryder seg ved enhver anledning de får til en dypere renselse. Alt som forstyrrer den indre glede og fred, renses bort. Enkelte føler at de blir forurettet, de blir urolige og taper motet. Med allslags synd følger uro, men en levende tro på livets ord gir alltid hvile.

«I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om meg, og I vil ikke komme til meg for å få liv.» Joh. 5, 39—40. En kan lese i Bibelen gjerne flere timer om dagen og be lange bønner uten at det skjer noe forvandling i ens liv. «Ordet som de hørte, ble dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.» Hebr. 4, 2. Ordet skal ved troen smelte sammen med oss, slik at Ordets liv og herlighet tar bolig i oss og stråler frem fra oss.

Hva hører våre barn når vi sitter ved bordet? Er det noe som bringer uro og tvedrakt, eller er det noe som gir fred?

Vi kan ikke unngå å bli opphøyet, dersom vi følger Jesus i fornedrelsen.

Det er ingen som har spurt etter meg og ingen som har spurt etter deg. Det er bare hva Kristus har virket i deg som er noe, bare tro virksom ved kjærlighet.

«Men tal du det som sømmer seg for den sunne lære.» Tit. 2, 1. De andre sa det og det. Men du? Det ble noe tørt på møtet ikveld. Men du? Hovedsaken er hva du og jeg sier og gjør til Kristi legemes oppbyggelse.

Forsøke å tro er vantro. Alle forsøk er dødfødt. Guds ord skal forvandle oss til å få del i guddommelig natur. Da går det naturlig, glatt og velsignet å gjøre Guds vilje.

I 1. Kor. 1, 10 står det at vi alle må føre den samme tale, at det ikke må være splid og at alle må være fast forenet i samme sinn og i samme mening. Vanligvis ser man dette som fullstendig umulig, og likeså når det gjelder å holde Bergprekenen og det å være ett likesom Faderen og Sønnen er ett. Jesus kom for å sette alt i rette skikk, og det er ikke i rette skikk før alt kommer i orden etter Guds ord. Med Kristi sinn og en levende tro er det fullt ut mulig. Men med tvil og vantro blir det umulig å leve etter disse sterke skriftsteder som fører oss til den største herlighet og fullkomne enhet med hverandre og med Faderen og Sønnen.

Det er i det ene Jesu sinn vi kan sammenføyes og vokse opp til Kristus som er hode. Det er i fornedrelsen vi forenes med ham og blir hans sanne tjenere. Som hans tjenere, skal vi representere ham som verdens lys, på alle våre veier. Et lys hvorved vi er lykkelige under alle forhold. Vi er lykkelig atskilt fra hylekoret over skatter, avgifter osv. Vi skal være tjenere i Kristi kjærlighet som ikke tar anstøt eller anklager, men hjelper. Kjærligheten tåler alt. Er man bitter eller vred kan man ikke dømme rett eller si det som er sant. — Vi kan ikke unngå å bli opphøyet, dersom vi følger Jesus i fornedrelsen.

I Rom. 8, 28 står det i en annen overs. at alle ting samvirker til det beste. Da skjer i ett sett uten unntagelse det aller beste for oss. Ved en levende tro på dette bortfaller alle problemer og vanskeligheter. Da forsvinner all misnøye og bekymmer. Da går ordet «Takk for alt!» i oppfyllelse, og ordet «Vær alltid glade!» går i oppfyllelse. Vi blir kronisk uhelbredelige salige. Gud styrer alt i detaljer. Ikke en spurv faller til jorden uten han vil, og han har tellet alle våre hodehår. Hvem har han da ikke omsorg for? Vi er innesluttet i hans store kjærlighet og omsorg.

En blir tvers igjennom salig ved en levende personlig tro på livets ord. Tror vi, så skjer det, og uten tro er det umulig å behage Gud. Hvorledes kunne tro? Tal med deg selv om Guds ord er sant eller løgn. Er det sant, så er det lett å tro det. Et ekstra godt nytt år får vi ved en levende tro på Rom. 8, 28.

Vi lever i den siste tid og mørkets makter hersker som aldri før. Urettferdigheten tar overhånd, og kjærligheten blir kald hos de fleste, men ikke hos de få trofaste. Det evige himmellys er tent i de utvalgtes hjerter, og ingen og intet skal formå å utslukke dette. Det skal lyse klarere og klarere inntil høylys dag og til vi står hjemme hos Gud på Sion. De fem kloke jomfruer sto med brennende lamper og olje i sine kanner midt i nattmørket. De sto ferdig og ventet på Brudgommen, og det må vi gjøre nå. Han henter dem som er rede, og som venter på ham.

Er det noe vi ikke forstår av Guds ord eller på annet vis, så har vi ikke ansvar for det, men vi har ansvar for at vi er ydmyke slik at vi får Guds miskunn over oss. Det er godt å overlate det man ikke forstår til ham som dømmer rettferdig, da får vi hvile. — Jesus har etterlatt seg et spor, og la oss holde frem i dette ene spor i samme sinn og Ånd som Jesus og alle de hellige har vandret i. Fil. 3, 16.

På stevnet var det langt overveiende ungdom, og på ungdomsmøtene om kveldene var det som vanlig vekkelse, og mange var det som omvendte seg og ville gå inn i det nye året med et nytt hjerte og nytt liv. Stort er det at samfunnet er ekstra godt iblant oss mellom barn, unge og eldre, og at Kristi Ånd iblant oss er sterkere enn verdensånden med alle dens skikker og moter, slik at denne ånd kan holdes utenfor. Vi er kalt til å underordne oss under hverandre i Kristi frykt. Gud er en ordens Gud og med orden følger fred.

To store fly med venner fra forskjellige steder i Europa landet på Torp flyplass i nærheten av stevnestedet vårt på Brunstad. — Det var ca. 2000 venner samlet, og utenfor Norge var det 180 venner fra Tyskland, 76 fra Danmark, 54 Nederland, 46 Sveits, 29 Sverige, 24 Frankrike, 23 Finland, 8 England, 4 Kanada, 4 Østerrike. Fra Indonesia, Tyrkia og Korea kom de to fra hvert sted. Fra Polen, U.S.A. og Grønland kom det en fra hvert sted.

Det er broderkjærligheten som drar oss sammen. Må broderskapet holdes høyt i ære! Må det bevares rent og uplettet inntil Kristus kommer! Må vi ikke tillate den minste tanke å komme inn som en liten kile, i dette samfunn. Kristus selv er den første og største av alle brødrene.