Himlenes rike er for dem som likner små barn

«Himlenes rike er for dem som ligner små barn»

«Jeg vil bli liten i mine egne øyne.» 2. Sam. 6, 22. «Sannelig sier jeg eder, uten at I omvender eder og blir som de små barn (fransk), kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. Derfor, den som gjør seg liten . . .» Matt. 18, 1—4.

Tenk — at det går an å bli liten i egne øyne! Tenk — at det lar seg gjøre å gjøre seg liten!!! Det er nok et lite kjent håndverk. — Altså ikke bare si at man er liten, men å gjøre seg selv liten, slik at det blir en kjensgjerning. —

For noen dødsens alvorlige og oppsiktsvekkende skriftsteder! For en radikal, helt avgjørende dom over all vanlig religiøsitet, og da især over dens ledere!

For en knusende dom disse skriftsteder er over all innbilt storhet, over all stormannsgalskap, stolthet, selvklokskap, herskesyke og selvhevdelse! Ja, for en himmelskrikende motsetning til et lite barn!

Alle mennesker er jo egentlig små, ja ynkelig små! I virkeligheten er de det, og jo større syndere, jo mindre er de. Og de som innbiller seg å være noe ekstra store, de er de aller, aller minste, nemlig i Guds øyne.

Gjøre seg liten, det betyr da å erkjenne at man virkelig er liten, samt å oppføre seg overensstemmende med denne erkjennelse.

Denne oppførsel består da i at man — just som et lite barn — enfoldig tror Guds ord uten innvendinger og tvil uten å gi seg av med å skulle bedømme det etter sin fornuft, som jo små barn praktisk talt ikke har noe forråd av, og som voksne, når de har erkjent sin ringhet, heller ikke regner med å kunne bruke til bedømmelse av Guds ord.

De rett og slett fornekter sin fornuft når det gjelder Guds ord og frelse, og får just derfor adgang til Guds rike mens de er her i utlendigheten. Og nettopp fordi de allerede har fått del i det guddommelige, og er som et lite barn, bortfaller alt dette vanlige og syndige, så som dømmesyke, pyntesyke, æresyke, trettesyke, herskesyke, stormannsgalskap, pengekjærhet, bekymring og unødige sorger, og svært meget mere, alt dette som vanligvis preger voksne mennesker.

Jo mindre man er, jo mindre trenger man av nær sagt alt mulig her i verden, og jo mer stormannsgal man er, jo mer innbiller man seg å måtte ha. —

Å fornedre seg selv, er ganske enkelt å erkjenne at man er for høyt oppe, og av den grunn å bevege seg nedover slik som det i sannhet og rettferdighet sømmer seg. Og man opphøyer seg ved å få enda høyere tanker om seg selv enn man hadde før.

At man har store tanker om seg selv, er det aller verste Gud vet, og just derfor er adgangen til Guds rike fullstendig stengt for alle slike personer. Og dette frydet Jesus seg over, for det var just det rette både i Faderens øyne og i hans øyne. Matt. 11, 25.

Tror ikke at noen andre i det hele tatt fullt ut kan beskrive alle fordelene ved å gjøre seg liten, og heller ikke rekkevidden av hvor meget man taper ved det motsatte. —

De aller fleste troende ligner noe helt annet enn et lite troskyldig barn, og har derfor ikke adgang til Guds rike, uten ved å omvende seg fra den selvbevisste voksne tilstand hvori de befinner seg.

«Fordelen» ved å bli voksen og selvklok, er at man da har så lett for å tvile, og at man da har store muligheter for å bli rene eksperten i dømmesyke, hvorved man selv blir fordømt. Les, og stans ved Rom. 2, 1. —

Ta livet alvorlig! og unnfly dette uhyggelige endelikt! Og hjelp også andre til å unngå en sådan skjebne!