Stevnereferat: Ungdom 1976

Ungdomsstevnet

Sommerens ungdomsstevne på Brunstad var som et stormløp mot utukt og æresyke, to hovedsynder i menneskenes liv og to hovedfiender for enhver ung som vil leve et liv i renhet. Hvilket vakkert syn i denne tid, og i denne ellers så mørke og syndefulle verden, det er å se de mange hundre unge samlet til stevne på Brunstad. Det er betydningsfulle møter de har. Et slikt stevne blir til styrke og hjelp for de helhjertede, vekker lunkne til alvor og iver, og ufrelste omvender seg til Gud.

Br. Bratlie åpnet stevnet med særdeles viktige formaninger til de unge. Først og fremst ut i fra Efes. 2, 1—7. Gud vil i de kommende tider vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For et rikt liv! Unge bror og søster, du aner ikke hvilken herlighet Gud har beredt for deg, først her og så hisset. Vi har ikke engang forstand til å be om slik en herlighet som den han har beredt for oss. Men det gjelder å få den rette gudsfrykt, så vi frykter for å bli besmittet av den ånd som er virksom i vantroens barn. For Gud er vi alle åpenbare, og lever vi for ham, da har vi ingenting vi behøver å skjule for menneskene. Hvor dåraktig å gjøre ting i mørket, noe en vil holde skjult.

«Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» Slik hadde Josef det da han ble fristet til hor og utukt i Potifars hus. La oss merke oss at Josef levde lenge før loven kom! Hvordan kunne han da ta det slik som han gjorde? Fordi han tenkte på Gud, han levde for Gud! Og på grunn av sin store troskap ble han ført til en veldig herlighet. Når vi lever for Gud på denne måte, hvor mye får vi da å skjule for menneskene? Blir vi da urolige for hva menneskene tenker om oss?

Til Timoteus, den Guds mann, skriver Paulus: «Fly ungdommens lyster!» Fly! står det. Hvem er det som gjør det? De som erkjenner sin skrøpelighet. Den som er ydmyk og som erkjenner sin skrøpelighet f. eks. på det kjønnslige område, vil fly ungdommens lyster, øynenes lyst og alt som vil øve en dårlig innflytelse på en. Vi har en yppersteprest som har medynk med våre skrøpeligheter. Hebr. 4, 15. Den som er skrøpelig, han flyr ungdommens lyster. Når vi vet hvor svake vi er, la oss da fly! Og jage etter Kristi dyder! Da kommer hele Guds rikdom av godhet over oss. «Fly hor!» står det i 1. Kor. 6, 18. Det er intet som senker menneskene så dypt ned i fordervelse som hor, utukt og ukyskhet.

Vil vi holde oss rene, må vi sørge for å bli oppbygget på vår høyhellige tro. Det betyr mye hva våre tanker er beskjeftiget med. La oss koble tankene over på Guds ord. Det er godt å bære ansvar, be for menneskene, tenke på hvordan vi best kan tjene dem til frelse. Heri ligger en stor hjelp til å holde seg ren.

Likesom gudsfrykt og ukyskhet ikke kan forenes, kan heller ikke gudsfrykt og æresyke forenes. Er vi gudfryktige, søker vi ikke ære av mennesker. Det lønner seg å ta opp en radikal kamp mot æresyke, for den stikker dypt i oss som mennesker, den er en stor plage. Men det er forløsning å få i Kristus.

I Rom. 3, 10 flg. står det beskrevet hvordan vi er som mennesker. Alle har syndet og fattes Guds ære. «Hvor er så vår ros? Den er utelukket.» Ja, da blir det hvile, da blir det fred. Vår ros er utelukket! Herved får æresyken dødsstøtet.

På grunn av æresyke er mye godt og oppbyggelig som burde ha vært sagt, ikke blitt sagt. Æresyken lammer et menneske. Og tenk på alt det som er sagt som ikke skulle ha vært sagt, også på grunn av æresyke. Mange unnlater å omvende seg, på grunn av æresyke. Mange unnlater å rense seg, gjøre opp sine saker, på grunn av æresyke.

«Ikke gjør noe av . . . lyst til tom ære.» Fil. 2, 3. For en befrielse!

Den som er ivrig, må vokte seg så han ikke slipper inn noe forakt i sitt hjerte overfor andre som han synes ikke er så ivrige. Heller ikke bør man befatte seg med høyttravende ting, men holde seg til det enkle, til det som Gud legger til rette for en.

«Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.» Dette sitat fra Frans fra Asissi ble nevnt på et av møtene i forbindelse med oppglødning til å bære byrder, kjenne ansvar, være en arbeider. Ut med tomme og urene tanker. Gi plass for omsorg og troskap.

Ved stevnets avslutning ble det opplest en hel rekke skriftsteder, som her skal gjengis. De taler for seg selv og bør leses med ettertanke:

Ordspr. 20, 6—7. Amos 4, 4—7. Es. 5, 18. Es. 3, 9—11. Es. 29, 13—15. Jer. 3, 2—3. Jer. 5, 24—25. Jer. 2, 13 og 17, 5. Mos. 11, 11—17.

Vi lærer herav bl. a. at om et menneske er utro. Så går det også ut over dets jordiske forhold. Det jordiske og det åndelige hører sammen. En må ikke tro at om en gjør noe i mørket, at det ikke skulle få betydning. Men er vi tro, lever vi i lyset, så er vårt forhold også i denne verden, de jordiske forhold, sikret.

Brødresamværet for unge brødre, som ble holdt i dagene etter ungdomsstevnet, var som vanlig innholdsrikt. Et velsignet samvær, ikke bare for de unge, men også for de mange brødre over ungdomsalderen som har anledning til å sitte som tilhørere.

Av de mange viktige tema som var fremme skal nevnes dette ene: 2. Tim. 2, 5. Her står det om å stride «på den rette måte». Hvilken er den rette måte? Forat Kristus skal bli forherliget! Aldri stride for «å få rett», ære eller makt. Ikke stride for å beholde «sin posisjon». Kun stride for Kristi ære. At Kristus må bli forherliget ved vårt legeme.

Ja, la oss stride! La oss stride på rette måte!