Jesus Kristus som hode

Jesus Kristus som hode

Vi ser at Kristus er oppreist fra de døde, og han sitter ved Faderens høyre hånd i himmelen, «over enhver makt og myndighet og velde og herredømme og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, og han la alt under hans føtter og gav ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.»

Når vi tenker over at vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme, og at det legemet har et slikt hode med en slik makt, da har vi store muligheter. Og den samme kraft står til rådighet for oss som tror. Det er store makter og myndigheter og herredømmer som er virksomme i vantroens barn, og som har stor innflytelse på de fleste religiøse, k. 2, 2—3, på grunn av at de ikke elsker korsets ord og Kristi lidelsessamfunn. Fil. 3, 10. Denne veldige makt som Jesus har fått, vant han i sitt kjøds dager. Det var da kampen ble kjempet. Hebr. 5, 7. Og det var ved å få del i kjød og blod som barna, og bli sine brødre lik i alle ting at han gjorde djevelen til intet, som hadde dødens velde. Derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet. Hebr. 2, 14—18. Altså er det nå i vårt kjøds dager at vi også kan bli fristet og vinne den samme seier, ved å bli ledet av Ånden og ikke av kjødet. Fil. 2, 5—14.

Vanskeligheten er bestandig å få samfunn i lyset, samfunn slik som Faderen og Sønnen er ett. Ondskapens åndehær i himmelrommet er denne verdens herrer — denne verdens gud. Ef. 6, 12 og 2. Kor. 4, 3—4. De som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. De har ikke korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Da får denne ondskapens åndehær makt, så de ikke får forbindelse med hodet. Man forstår det ikke selv, men anklager menneskene og til og med sine egne lemmer på samme legeme. Det er djevelen som er anklageren. Åp. 12, 9—11. Han er nå kastet ned, og han har mistet anklageskriftet. Det har Jesus naglet til korset. Kol. 2, 13—14. Nå sitter han ved Faderens høyre hånd og lever alltid for å gå i forbønn for oss. Har vi forbindelsen med hodet i orden, er vi altså stadig i forbønnens tjeneste. Hebr. 7, 25. Det skulle være lett å kjenne om en har det slik overfor alle, eller om disse anklageånder påvirker eller får makt over en. Anklageren ble kastet til jorden, og når en er småbarn i Kristus og også jordisk sinnet, får disse åndsmakter innflydelse. 1. Kor. 3 og 6.

Slike må stadig ha et vannbad i Ordet. Ef. 5, 26. «Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel.» Åp. 3, 12. De har forbindelsen med hodet i orden og får tilmålt en virksomhet i legemet, så de kan frembære Ordet til oppbyggelse av legemet. Det kan ikke bygges på eller omkring slike som er bekymret, fornærmet, bitre, osv. Men de kan komme og bli vasket rene ved Ordets forkynnelse.

På korset var det Jesus stilte makter og myndigheter åpenlyst til skue og viste seg som seierherre, og til korset naglet han skyldbrevet. Derfor er det ingen annen løsning enn å bli korsfestet med ham og ikke lenger leve selv, men for ham som er død og oppstanden for oss. Gal. 2, 20 og 2. Kor. 5, 15. Da blir disse verdens makter åpenbare for oss, og vi blir sterke i Herren og i hans veldes kraft, så vi kan stå på den onde dag etter å ha overvunnet alt.