Stevnereferat: Ungdom 1975

Ungdomsstevnet

Ungdomsstevnet på Brunstad i sommer fikk en ekstra velsignet begynnelse i og med de to jubiléumsmøtene i anledning br. Bratlies 70 årsdag. Br. Bratlie var det også som åpnet det egentlige stevne med å rette en inderlig appell til den store ungdomsskare. Han minnet om at vi lever i avslutningen av den siste tid. Det som gjelder er å få seier over synden, slik at de forskjellige strømninger i tiden og oppfatninger og synsmåter som forfektes i vår samtid ingen innflytelse har på oss, men at vi i stedet gjør oss rede for opprykkelsen. De som har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer, er alle trådt i Guds tjeneste. Ja, slike har større betydning enn de nok selv forstår.

I 2. Pet. 2, 8 leser vi om Lot, som led pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte. De unge som i dag helhjertet tjener Gud, vil også få avsky for den ugudelighet de ser og hører i sin samtid og vil aldeles ikke kjenne seg draget til verden. «Så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser?» leser vi i vers 9. Ja, om de unge bare kunne forstå sin besøkelsestid og forstå hvilken fordervelse verden går i møte!

I Esek. 9, 4 flg. leser vi om noen menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer i staden. Det er vel mange som kan snakke om fordervelse i verden og gi uttrykk for hvor fryktelig både dette og hint er. Det kan imidlertid høres at det er ingen virkelig sorg, som hos de menn vi leser om i Esek. 9, 4, men heller et tema til underholdning. Dessverre! Få er de som virkelig sørger. I vers 8 leser vi: «Men mens de slo ned, og jeg ble igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Akk Herre, Herre! . . .» Tenk, for en mann! Der fantes det en mann som kunne gå i forbønn for folket. Bli en slik mann! Bli en slik kvinne!

Br. Aslaksen er utrettelig i sin interesse for de unge. På ungdomsstevnet satt han møte etter møte og fulgte som vanlig levende interessert med når de unge talte Guds ord og avla sine vidnesbyrd. Han talte også svært alvorlig og inntrengende til de unge: Luk. 14, 25 flg. Meget folk vandret sammen med Jesus, leser vi her. Jesus ville ikke at alle disse mennesker skulle misforstå hva det dreiet seg om, og derfor ga han dem grei beskjed: «Om noen kommer til meg og ikke hater . . . endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.» Det er jo fri adgang til møter og stevner. Og ved all den påvirkning en blir gjenstand for der, lærer en alltids noe. Men en kan ikke være disippel uten å oppfylle de betingelser Jesus fremlegger for oss her (vers 26, 27 og 33). Når disse betingelser er oppfylt, er man blitt en sann disippel, da er man blitt opptatt i disippelskolen. Og for Kristi sanne disipler gjelder f. eks. Rom. 6, 1—13. Et hovedord er vers 6, og kun ved å oppgi alt kan man få en levende tro på dette. Korsfestet med Kristus. Ikke mere tjene synden. Og så vandre fra lys til lys for i alle måter å vokse opp til Kristus.

Ansvaret for ungdomsstevnene har jo i første rekke ungdommen selv. Og en hel rekke unge brødre talte Guds ord med ånd og kraft og ga møtene innhold og tyngde. Det ble bl. a. talt om å holde seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord (1. Tim. 6, 3) og om å være et kongelig presteskap. «Innvi eder i dag til prester for Herren.» Videre om livets Ånds lov som frigjør fra syndens og dødens lov. «Vandre i Ånden.» En broder talte ut fra Joh. 7, 18: «Den som taler av seg selv, søker sin egen ære.» Når en snakker meget, er det stor sannsynlighet for at en taler av seg selv. Da søker man sin egen ære.

Det var en mektig bønnens ånd tilstede blant de unge, en vekkelse til bønn. Og det ble holdt spesielle bønnemøter som samlet ekstra mange, både brødre og søstre. — Ja, kun på denne måte kan det lykkes å holde seg i Guds kjærlighet, og også å holde seg i alt det Guds ord som kom til oss under disse stevnedager: «Oppbygg eder på eders høyhellige tro, be i den Hellige Ånd.» Jud. 20—21.

Det to dagers samvær for unge brødre i tilslutning til ungdomsstevnet var også rikt velsignet. Det er jo ungdom inntil 35 år som skal delta aktivt i møtene, dog gjøres det en unntagelse med hensyn til alderen når det gjelder utenlandske brødre. Dessuten er det adgang for alle brødre i alle aldre, og for alle, både unge og eldre, er disse samvær særdeles givende.

Her er noen korte glimt fra disse møter:

Det er i gudsfrykten en veldig handlekraft. Den gudfryktige viker fra det onde, straks. Når han får nytt lys, handler han straks i overensstemmelse med dette.

Levende tro er den hånd som vi griper Guds løfter med. Det gjelder derfor å tilkjempe seg en levende tro på alt Guds ord, at det for vårt eget vedkommende skal lykkes fullkomment på alle områder.

«Kjærlighetens gjeld og forpliktelser» var et av temaene. Vi skylder å elske de andre likesom Jesus har elsket oss. Skjule en mangfoldighet av synder blir da en selvfølgeligheters selvfølgelighet.

«Hvor synden ble stor, ble nåden enda større.» Rom. 5, 20. Vi har derfor alle de samme muligheter. La oss tro dette av hele vårt hjerte!

Troens frimodighet kommer av tro og tillit til Gud. Det er også en «frekkhetens frimodighet». Den kommer av at man har høye tanker om seg selv.

Hvis vi skiller sannhet fra nåde, blir det en falsk nåde. Derfor skriver apostelen Peter om «Guds sanne nåde». 1. Pet. 5, 12. Den sanne nåde gjør et veldig omskapende verk i den som virkelig er «under nåden». Rom. 6, 14.

Å, måtte alt det Guds ord som ble utsådd på stevnene i sommer, te seg virksomt i oss alle, slik at vi i den nådetid vi enda har igjen vokser i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!