Baktalelse er en av de aller verste synder

Baktalelse er en av de aller verste synder

og trass i at det er så dødsens alvorlig, er det allikevel en av de alminneligste, ikke bare blant uomvendte mennesker, men dessverre, dessverre, også blant bekjennende kristne!!! — Det eksisterer selvfølgelig ingen som helst unnskyldning for dette, da Skriftens ord om denne sak er like så tydelige som de er sterke, og likeså sterke som de er tydelige! Les ettertenksomt alt i Bibelordboken under: Baktale, baktalelse, baktalere! —

Svært mange er i den grad formørket og uvitende, at de i det hele tatt ikke vet hva baktalelse er! Nesten utrolig! Men dog et faktum! Man kan unnskylde seg med at det man sier er sant, hvilket i høy grad er tvilsomt! Men det har slett ikke noe som helst med denne saken å gjøre! Sannhet eller løgn, det er en helt annen sak! — Hovedgalskapen er jo at man snakker til andre om det, istedenfor å gå til den man baktaler for å høre hva han (hun) har å si om det, og eventuelt hjelpe vedkommende! Den man elsker, vil man jo svært gjerne hjelpe, istedenfor å skade!

Galskap nr. 2, er at den han eller hun kommer til med baktalelsen ikke straks i begynnelsen, stopper vedkommende, nekter å høre på det, og henviser til å gå til den baktalte med saken, og forbyr vedkommende å komme med denslags!

Vil formane enhver til å handle slik! Derved blir man en medarbeider i å utrydde ett av de aller største onder! —

Det hender slett ikke at man baktaler en person som man oppriktig elsker av hele sitt hjerte, ufarvet, uten skrømt! Altså kommer både denne hovedgalskap, og galskap nr. 2 egentlig av en himmelskrikende mangel på guddommelig kjærlighet! Og da er man jo et stort intet, dvs. kaputt!

Jesu ord er svært enkle, og absolutt sanne:

«Dersom I elsker meg, da holder I mine bud.» Joh. 14, 15.

Refleksjonene gjør seg selv, uten noen som helst anstrengelse. —