Sions konge!

Sions konge!

«Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole», Joh. 12, 15. «Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et asen, på trelldyrets fole.» Matt. 21, 5.

Dette er vel noe av det underligste som står i Skriften. Disiplene skjønte det først etterat Jesus var herliggjort. Folket som hyldet ham, og svingte med palmegrener, forstod selvfølgelig ingen ting av det hele. De jublet og gikk ham bl. a. i møte, fordi de hadde hørt at han hadde oppvakt Lasarus fra de døde. Joh. 12, 17—18.

Det er vel også svært få som siden den dag har forstått noe av dette. «Frykt ikke», sa han. Nå kom den seirende konge som skulle befri dem, og så satt han på det ringeste dyr som kunne finnes, det laveste av det lave og dummeste av det dumme. Hvem kunne forstå at han i denne stilling var konge og seierherre? Disiplene forsto det siden, og det er først ved Åndens salvelse og opplyste øyne vi kan forstå kongen i hans fornedrelse. Han satt på en aseninnes unge fole, det svakeste og det dårligste. Han gikk dypt ned for å frelse alle. «Men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noe.» 1. Kor. 1, 27—28.

Loven sa at hver den som synder skal dø, og alle mennesker var kommet under syndens og dødens lov. Jesus kom som konge og seierherre for å utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom all sin livstid. Hebr. 2, 15. I vers 14 står det at Jesus fikk del i blod og kjød som barna, og i dette kjød gjorde han til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen. I det samme kjød som oss, ble han konge og seierherre der hvor alle før ham hadde lidt nederlag. Loven sa til menneskene at de skulle gjøre slik og slik, men kjødet med alle dets krav var sterkere, og loven stod maktesløs. Alle var redningsløst fortapt. Jesus kom i samme kjød og bestod alle prøver med glans. Josef bestod sin prøve da han sa: «Hvorledes skulle jeg gjøre den store ondskap å synde mot Gud!» Jesu renhet var enda større. Det er ingen fordømmelse for å ha et kjød, men for å leve etter dets lyster. Rom. 8, 13 og Gal. 5, 24. «Men den som lever etter sine lyster, er levende død.» 1. Tim. 5, 6.

Jesus er konge på Sion, og der er det samlet en skare som har valgt å lyde ham som konge og herre. Disse er utvalgt til å være konger og herrer sammen med ham og seire likesom han har seiret. 1. Pet. 2, 9 og Åp. 3, 21. I denne herlige skare bærer Jesus navnet: «Kongers konge og herrers herre.» Åp 19, 16. Han har fått evig livssamfunn med dem ved at de er døde for synden og levende for Gud. Rom. 6, 11 og 2. Tim. 2, 11—12.

Jesus, kongen på Sion, har frelst dem fra syndens og dødens lov og dermed fra trelldomsfrykten. «I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder», sa Jesus. Joh. 15, 14. De har intet å frykte. Ved at Jesus fornedret seg selv og var lydig til døden, har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham et navn over alle navn. Fil. 2, 8—9.

Skal vi få et navn sammen med Kristus, må vi følge ham i fornedrelsen. Der beseiret Jesus all storaktighet og enhver hovmotsånd som i mere eller mindre grad hadde behersket alle mennesker.

På pinsefestens dag trådte Jesus frem som konge på Sion og samlet sine disipler som ville lære av ham, og leve som han som var ydmyk og saktmodig av hjertet. Jesus har beseiret all djevelens velde og utruster sine etterfølgere med Åndens kraft til å seire som han seiret. Han har vært fristet og prøvd som oss, for å komme oss til hjelp når vi blir fristet og prøvd. Verdens fyrste hadde ingen del i ham.

I den religiøse verden står de hardt imot den sannhet at Jesus hadde et kjød som oss og ble fristet og prøvd som oss. De tenker da ut fra sitt eget liv hvorledes de har levd i alle slags synder og har vært plaget i tankelivet med alt dette lenge etter de er blitt omvendt.

Jesus har aldri vært prøvd i dette å leve i synd. Vi kommer inn i de første fotsporene til Jesus etterat vi er døpt med én Ånd til å være et legeme med ham. 1. Kor. 12, 13. Han er troens begynner og fullender. Han var fullkommen tro mot sin himmelske Far fra han var liten gutt og lærte å skille mellom godt og ondt. Det er de Åndsfylte helhjertede etterfølgere av Jesus som blir fristet og prøvd som ham, for å bli likedannet med ham i herlighet ved å seire som han seiret. For disse er det en veldig trøst at Jesus hadde et kjød som oss og ble fristet som oss. Hadde Jesus vært som englene, hadde det ikke vært noen trøst for oss, men nu er han meget større enn disse.

De mange vil ha Jesus som den der tilgir deres synder og helbreder deres sykdommer, men de vil ikke ha Jesus som konge og herre over seg i alt hva de skal si og gjøre. Det er de få som har en levende tro på at det er fullt ut mulig i kjød og blod å etterfølge Jesus i hans fotspor. «For dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, forat I skal følge etter i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.» 1. Pet. 2, 21—23. «Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.» 1. Joh. 2, 6.

Det er denne utvalgte skare som står seirende på Sion sammen med sin konge. De følger ham hvor han går. Åp. 14. Det er denne herlige skare som følger sin konge på hvite hester i Åp. 19. Det betyr renhet og kraft. Jesus er innsatt som evig konge på Sion. «Jeg er konge!» sa han til Pilatus. Han var sannhetens konge, og hans rike var ikke av denne verden. Han er rettferdighets konge og freds konge. Hebr. 7, 2. Herredømmet er lagt på hans skuldre. Es. 9, 6—7.

«For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.» Es. 33, 22.

På Sion skal vi alltid skue kongen i hans herlighet. V. 17.