Den aller høyeste har talt!

Den aller høyeste har talt!

Hans tale er tydelig! Han har gitt sine befalinger! Sine stående, alltid gyldige ordrer! Matt. 5., 6. og 7. kap! Han gir oss svært gjerne all den nåde og kraft som vi trenger for å kunne holde alle hans befalinger med glede, iver og troskap! —

Det finnes ingen som helst unnskyldning for at vi ikke med dødsens alvor setter alt inn på å gjøre all hans vilje!

Hvorledes kan vi da være så frekke at vi er likegyldige med enten vi gjør hans vilje, eller ikke? —

Hvorledes kan vi driste oss til å gjøre Ham imot? At vi virkelig tør våge oss til å synde, til å fortsette med det! Tenk å driste seg til å bryte Hans ord, den Aller Høyestes ord! Å overtrede Hans lover og befalinger, som om Han ikke eksisterte! For en formastelighet! Eller — som om vi aldri skulle stilles frem for Hans domstol!?

Hvorfor skynder vi oss ikke for enhver pris, med glede, å gjøre all Hans vilje, på alle mulige områder? Lider vi av åndelig sovesyke? Vil vi ikke frelses og omskapes innvendig? Skyver vi fra oss tanken på oppgjørsdagen? Tror vi at vi får noe å unnskylde oss med på hin dag?

Hører vi på syndige menneskers meninger, eller på vår arge motstander, istedenfor med dødsens alvor å akte vel på Jesu befalinger? Hvem kan vel forsvare oss på hin dag mot Guds fullkomne dom? Hva vil du gripe til da?

Det finnes ikke et fnugg av nåde å få der! Bare nu kan vi få nåde, så vi kan bli istand til å gjøre all hans gode vilje, både med glede, og med stor iver! Idag er frelsens dag! Ikke en annen gang, ikke senere!

Er du i den grad forstokket, at du nu skyver fra deg den Aller Høyestes herlige tilbud om kraftig hjelp til herlig frelse og forvandling? Avslår du den hjelpende hånd? Representerer du selveste lettsindigheten? Eier du slett ikke frykt for å gjøre den veldige Gud, og Skaper, og Frelser imot? Vil du trosse Ham? Og tro at det vil lønne seg for deg? Hvorledes kan du tillate deg å fortsette med å synde, å være så freidig og frekk at du gjør den Aller Høyeste imot? og attpå kjøpet være like rund, og upåvirket, og smile søtt, som om ingen ting var hendt?

Hvorledes kan du driste deg til å kritisere og dømme andre, du som selv synder, og blir kritisert av dine likesinnede? Og dette gjør du tross du godt vet at det er strengt forbudt! Matt. 7, 1. Rom. 2, 1. Hvorledes kan du få deg til å si ett nedsettende ord om en bror eller søster, når den betreffende ikke er tilstede, så han kan svare for seg, altså bak vedkommendes rygg?

Baktalelse er en av de aller styggeste og groveste synder som eksisterer! Salme 50, 19—22. 3. Mos. 19, 16. Esek. 22, 9. Baktalere ligner mordere! Jak. 4, 11, 12!

Ja, baktalelse er så grufullt ondt, at den såre vise og gode apostel Paulus formante menigheten til å støte slike onde personer ut av menigheten! — 1. Kor. 5, 11—13. En dranker er en som pleier å drikke seg full, og en baktaler er en som pleier å baktale, en som således pleier å være ond!

Det eneste som er noe mening i, det er i den grad å frykte for noe så ondt, og ugudelig, og skammelig, at man straks viker så usigelig langt, langt bort fra denne drepende styggedommen, at den ganske og aldeles bortfaller for bestandig, ja for evig, overensstemmende med Rom. 6, 2. — Og slik med all den synd som nevnes kan!

Det er i aller høyeste grad strengt forbudt, ifølge mangfoldige skriftsteder, ikke å elske hverandre, og alle, inderlig av hjertet, i ånd og sannhet, i gjerning og sannhet, slik som Jesus gjorde, og gjør! Den som ikke elsker — er, og forblir, i døden! 1. Joh. 3, 14. Man er altså da helt kaputt — null og niks! —

Svært mange oppfører seg som om — tar det som om — Guds ord var spøk, som om Guds ord ikke betyr, og mener, akkurat hva det sier! Da er man i et veldig stort mørke, og drister seg derfor til ikke å ta det dødsens alvorlig!

Tenk — å forsømme å bli fylt av Kristi kjærlighet, den som gjør at vi holder Hans bud, til tross for at man vet at det er høyst nødvendig og påkrevet, og tross man vet om Jesu ord at alt er mulig for den som tror! Hva skal man så unnskylde seg med?

Tenk — noe så formastelig som å ha litt imot noen, og kritisere litt, istedenfor å elske dem inderlig av hjertet! Tenk på hvor gjerne du selv vil bli elsket! — Noe så brutalt ugudelig som ikke å elske dem! Det er fullgodt bevis for ens skrikende mangel på å frykte for å mishage den Aller Høyeste! Han misliker dette i aller høyeste grad! —

Vi formanes til nå å avlegge all synd! Kol. 3, 8. Tenk — noe så ugudelig som å gå i årevis, ja i mange, mange år, ja hele sitt liv, i menigheten, uten å ha avlagt all bevisst synd! For en skjebnesvanger likegyldighet! Og enda innbille seg å skulle være med Jesus når Han kommer for å hente sin brud! —

Han skal jo hente en brud som er hellig og ren, uten flekk eller rynke, eller noe sådant, full av fred og fryd! 2. Pet. 3, 14. Ef. 5, 27.

Du mener vel ikke at dette er en spøk fra Guds side, eller at Han vil narre oss? Eller at dette veldige verk skal skje hinsides, istedenfor nu, her i nådetiden, stikk imot både det Jesus har sagt, og det de første apostlene har skrevet?

Du tenker vel da nesten ikke i det hele tatt på dette, men nesten utelukkende på det jordiske? Tenk etter! Da danser du så og si på line over avgrunnen.

Når Jesus sier: «Dersom I elsker meg, da holder I mine bud», Joh. 14, 15, hvilken formastelig frekkhet, og forherdelse, da å si at man elsker Jesus, og samtidig vite at man slett ikke holder Hans bud?!

Da er man forblindet og bedratt! —

Våkn opp for alvor, så du snarest mulig får alt det du trenger for å kunne holde alle livets ord i det nye testamente, dvs. at du kan slutte å synde, slutte å mishage Gud. Da først blir du tvers igjennom lykkelig, og det er meningen med alt Guds ord!