Enten - eller

Enten — eller

«For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet, de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.»

Hva er det vi egentlig vil som mennesker? Jo, det er å leve litt etter kjødet og litt etter Ånden, dvs. «halte til begge sider». Det er hva de religiøse til alle tider har forsøkt, og alltid har det vært en strid om hva som er synd og ikke synd. Egentlig har alle disse kirker og religiøse partier oppstått av denne grunn. Den ene tar sin gudstjeneste mer overfladisk enn den andre. Hvert parti har sine regler og forskrifter som medlemmene må gå med på. Der hvor de tar det mest overfladisk, der får de gjerne det største medlemstallet.

Her forklarer Paulus at å halte til begge sider går ikke an, for kjødet og Ånden står hverandre imot, slik at det går ikke an å gi kjødet noe frihet og samtidig være i Ånden. «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.»

Galaterne var blitt hindret i å lyde sannheten og kom inn under loven. Men loven var gitt for overtredelsenes skyld. K. 3, 19. Den hadde sin tid inntil Kristus. Men med Jesus kom Jesu død, kors over kjødet med dets lyster og begjæringer. Den død kan vi som vandrer i Ånden, bære med oss i legemet, forat også Jesu liv kan åpenbares i vårt legeme. 2. Kor. 4, 10—11. Vandrer vi i Ånden, blir det et løp hvor vi dannes til likhet med Jesus. Det blir vekst og utvikling. Rom. 8, 29. Under loven var det ingen utvikling. Den holdt dem i varetekt, slik at Israel ikke skulle gli ut i syndens laster og elendighet som hedningene. Gal. 3, 23—25. Galaterne begynte i Ånden, og de løp godt. Men ved bud og regler, som ikke brakte kjødet i døden, men bare bremset lystene og begjæringene, ble de hindre i å løpe, og nå var faren for at de skulle fullende i kjød. K. 3, 3.

Slik er det også med alle disse religiøse partier med sine bud og forskrifter og kirketukt. De kjenner ikke Kristi død, det å være korsfestet med ham, derfor treller de under bud og regler for å kunne kalle seg kristne, så de ikke skal gli rent ut i verdslighet. De er ikke i helliggjørelsens løp. «Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» — Bare da kan vi dannes til likhet med ham.

Er vi i Ånden, kan vi ikke gi frihet for kjødet. Det går ikke an slik som menneskene vil. Det må være enten eller. Å være i Ånden betyr å døde kjødet med dets lyster og begjæringer, og da skal vi leve. Å leve etter kjødet betyr at vi må dø. Rom. 8, 13—14. «For så mange som drives av Guds ånd, de er Guds barn.» Da er det ikke diskusjon om hva som er synd og ikke synd. Er en i Ånden, treller en ikke under bud og regler, men troen er virksom ved kjærlighet. Da er en i frihet, som ikke gir frihet for kjødet, men en frihet til å forvandles fra herlighet til herlighet. 2. Kor. 3, 17—18. Det blir et løp. Det går ikke an slik som menneskene vil, å halte til begge sider, det blir enten eller. Den som er i Ånden, er også i kjærligheten. Rom. 5, 5. Og er vi i kjærligheten, er vi også i frihet.