Guds enbårne Sønns fornedrelse

Fil. 2, 6—9.

Den ble fullbyrdet i 2 etapper. Han var først i Guds skikkelse hos Faderen, og Gud lik. Fordi både Faderen og Sønnen elsket oss så høyt, aktet Sønnen det ikke for et rov å forbli der og være Gud lik, og la oss forbli i våre synder, men ga frivillig avkall på denne herlighet ved å fornedre (forringe) seg selv, og istedet bli oss lik i alle ting, uten i det å synde. Han kom til verden i menneskers skikkelse!

I. For en ubeskrivelig stor fornedrelse! Av ren guddommelig kjærlighet til oss! For å sone vår synd, og redde oss fra fortapelsen, samt for å bane en ny og levende vei ut fra dette å synde, og til å bli delaktige i guddommelig natur, slik at vi kunne bli opphøyet til å bli Jesus Kristus lik, og således bli hans sanne brødre, og derved også hans medarvinger, som skrevet står.

For en svimlende kjærlighet og oppofrelse! — Første etappe var altså at han ga avkall på å forbli i Guds skikkelse, og kom til verden i menneskers skikkelse, eller ga avkall på å være Gud lik, og ble oss lik i alle ting! Hebr. 2, 14 og 17.

II. Neste etappe var: etter å ha fornedret seg i den veldige grad, fortsatte han enda i en voldsom grad å fornedre seg selv, slik at han til sist ble hånet og spottet og regnet blant de verste syndere og overtredere, dømt til døden for gudsbespottelse, og korsfestet sammen med to røvere som også spottet ham, i likhet med de skriftlærde og yppersteprestene og de eldste!

Og dette var etter at han i sitt kjøds dager hele tiden var så fornedret at han hverken kunne si eller gjøre noe av seg selv, men bare gjorde og sa det som Faderen viste ham, og sa til ham! — Joh. 5, 19 og 30, samt 6, 38.

All denne fornedrelse, og alt det han kjempet og led, tok Jesus på seg forat vi skulle kunne bli opphøyet med ham, og for å få rett og makt til å forlate menneskene deres synder. Han ble fattig, for å gjøre oss fattige stakkarer rike i ånd og sannhet! 2. Kor. 8, 9.

For noe enestående! Selv å bli fattig, for å gjøre andre rike! Vanligvis tar de rike ikke fullt så dypt i pungen og hva de ellers har. —

Høylovet være Gud og Lammet! for deres uutsigelig store kjærlighet til oss arme mennesker! Hvorledes er det med en tilsvarende stor gjenkjærlighet?

Eders Elias Aslaksen.