Inderlig kjærlighet

Inderlig kjærlighet

Kjærligheten må forenes med Den Hellige Ånds kraft, for å bli «inderlig», da først kan den tåle alt og skjule en mangfoldighet av synder. 1. Pet. 4, 8.

I menigheten kan kjærligheten få store prøver, men de kan alle løses. Det lykkes når en er født på ny, og døpt med Den Hellige Ånd. Peter hadde kjærlighet til Jesus. Om alle forlot ham, så ville han dø med ham, men det var ikke en kjærlighet som holdt. Første gang en bror ber om tilgivelse, er det ikke så vanskelig å tilgi av hjertet og salve ham. Men gjentar det seg ofte, er det bare den inderlige kjærlighet, som kan tilgi 70 ganger 7 ganger. Mat. 18, 22.

Paulus formaner ved Åndens kjærlighet, Rom. 15, 30, til å stride sammen med ham. En kan mene seg å være åndelig og stride uten å ha den inderlige kjærlighet. Det er vår strid i kjærlighet, som løser alle floker. Det er ikke større tilgivelse og overbærenhet i vår kjærlighet enn så langt vi er blitt åndelige. Småbarn i Kristus har og kjærlighet, men den finner fort sin begrensning.

Hebreerne kalles for hellige brødre, som har en yppersteprest, og har fått del i et himmelsk kall, 3, 1, men i v. 12 formanes de til ikke å ha et ondt og vantro hjerte, så de faller fra den levende Gud. Menigheten kan synes bra, som om alt er kjærlighet og åndelighet, og allikevel kan noen holde på å falle ifra den levende Gud, og forherdes ved syndens svik, v. 13.

Hvis en ikke holder seg i en brennende kjærlighet, da er en midt i menigheten i fare for å svikte, og forherdes ved syndens svik. Det er noe forferdelig. Vi ser den utgang Ananias og Saffira fikk av sin svikefulle gjerning. Ap. gj. 5, 1—11, Peters fall da han fornektet Jesus var svikt, det ble skjult av den inderlige kjærlighet, men for Ananias og Saffira var det ingen redning.

Syndens svik har grobunn hvor det innbyrdes menighetsforhold ikke er rent. Skal menigheten holdes ren og bli åndelig, må kjærligheten få råde. Ingen bitter rot må få vokse opp og volde mén, og mange bli smittet. Hebr. 12, 15. En må følge formaningen i 1. Tim. 5, 20. «Dem som synder, skal du refse så alle hører på det, forat også de andre må ha frykt.» Ondskap og stridigheter som ikke vil erkjennes og angres, blir ikke skjult av kjærligheten, der er den hård som dødsriket. Høys. 8, 6, 1. Kor. 5, 2.

Den inderlige kjærlighet er som den gode olje, som flyter ned på Arons skjegg. Den jevner ut og løser opp alt tvungent og stivt, en får det så inderlig godt sammen. Sal. 133, 2. La oss gjøre som skrevet står i 1. Pet. 4, 8, søke den inderlige kjærlighet fremfor alle ting.