Blind - nærsynt!

Blind — nærsynt!

«Såsom vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige, for det synlige er timelig, men det usynlige evig.» 2. Kor. 4, 18.

«Så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd . . .»

«For den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder.»

«For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.» 2. Kor. 4, 17.

Vi ser av 2. Pet. 1 at dydene er den herlighet som gir oss en rik inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. Og skal vi få anledning til å «vise» dyd, må vi også komme i trengsler. Kol. 3, 12—13. I trengslene er det rikelig anledning til å tilta i dydene, men skal det skje, må vi ha det usynlige for øye. Er vi blind for det usynlige, da ser vi bare det nærværende — det forgjengelige. Da er vi nærsynte, eller kortsynte, som det står på tysk.

Derfor, den som ikke legger vinn på i sin tro å vise dyd, er kortsynt. Han er opptatt med det nærværende forhold og blir utålmodig og ond. Han er blind for den evige herlighet han vinner ved å tilta i tålmodighet og godhet. Han har også glemt renselsen fra sine fordums synder. Det var jo fordi han hadde levd for denne verden, han var kommet inn i alle slags synder, og trengte frelse og renselse. Hvis han videre skulle leve så kortsynt — nærsynt — ville han aldri bli frigjort fra synden og bli virksom og fruktbar i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.

Skal vi bli frigjort fra synden og bli fruktbar i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus, må vi ha det usynlige for øye. Da kan vi legge all vinn på i vår tro å vise dyd, «for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble.» De nærsynte snubler bort i det ene og andre og faller også. Er vi derimot opptatt med å vise dyd, da ser vi klart, og kan se følgene av det vi sier og gjør, og derved få en rik inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.