Åndens frukter - Åndens gaver

Åndens frukter — Åndens gaver

«Om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende.»

Det er veldig nødvendig å forstå forskjellen på de åndelige gaver og på Åndens frukter. Ellers kan en bli forført. På frukten skal treet kjennes, ikke på gavene. Matt. 7, 16—23. Forstår en ikke forskjellen, så tror en at gavene er frukten, og en kan tro at treet er godt på grunn av gavene. Men tross gavene kan treet være så dårlig at Jesus skal vidne for dem og si: «Jeg har aldri kjent eder, vik bort fra meg, I som gjorde urett!»

Korintierne var «småbarn i Kristus». 1. Kor. 3, 1. Og da de hadde fått alle nådegavene, var de blitt rike og herrer, men de mistet samfunnet med Paulus. K. 1, 7 og 4, 8. De var så barnslige at de trodde gavene var mer enn fruktene. Kjærlighet er Åndens frukt, og Paulus forklarer dem videre i 13. K. at gavene, hvor store de enn var, var intet uten Åndens frukt. Bare ved Åndens frukt kan gavene få verdi, og han vil at de skal komme bort fra den barnslige forståelse. V. 11.

Hvorledes kan en få slike gaver så en kan gjøre kraftige gjerninger og utdrive onde ånder, når Jesus sier at han aldri har kjent dem? Jo, det kan en få ved tro. «Disse tegn skal følge dem som tror,» Mark. 16, 17. Og Gud er veldig nådig og barmhjertig. «Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» Matt. 5, 45. Slik skal også vi gjøre. Jesus benektet ikke at de hadde gjort de kraftige gjerninger ved hans navn. Og da han selv ble beskyldt for å drive de onde ånder ut ved de onde ånders fyrste, forklarte han dem at da var jo Satan kommet i strid med seg selv, og da kunne ikke hans rike bli stående. Matt. 12, 24—26.

«Jeg er vintreet, I er grenene, den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer megen frukt, for uten meg kan I intet gjøre.» Joh. 15, 4—8. Ingen kan bære Åndens frukt uten å være i Jesus. Men en kan få gaver uten å være i Jesus. Bare de som er i Jesus, er kjent av ham. De som kommer til Jesus bare for å få gaver, er ikke kjent av ham. De som bare søker gaver, kommer til ham slik som tusener kom til Jesus for å bli hjulpet og for å se tegn og under. De trodde også på ham, men de ble ikke hans disipler. Luk. 14, 25—27. De sier vel: Herre! Herre! men de gjør ikke hans vilje. Alle disse tusener ble velsignet av Jesus, men de gikk sin vei fornøyde og gjorde sin egen vilje. Og uten å være i følge med Jesus kunne de drive ut onde ånder i Jesu navn, og Jesus ville ikke at disiplene skulle forby det. Mark. 9, 38—39. Men Jesus kjente dem ikke. Bare de som ble hans disipler — de grenene som ble i ham som vintreet — bar megen frukt. Ved frukten var det Faderen ble æret.

Satan kan også gjøre tegn og under, og elsker man ikke sannheten, blir en forført. 2. Tess. 2, 9—12. Den Hellige Ånd er sannhetens Ånd, Joh. 14, 16—17, og han skal veilede oss til hele sannheten. K. 16, 13. Ved tro på sannheten får vi del i Åndens helliggjørelse. Da bærer vi megen frukt. 2. Tess. 2, 13.