Glem!

Glem!

«Hør . . . og gi akt, og bøy ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus, og la kongen ha behag i (sin lyst i) din skjønnhet! For han er din herre . . .» Dette er brudgommens ord til sin brud! Det er ord til de få som mottar et himmelsk kall til å bli Jesu Kristi disipler ved å oppfylle betingelsene: å oppgi seg selv og alt det en eier. —

«Din ungdoms skarn skal du glemme!» Esaias 54, 4.

«Idet jeg glemmer det som er bak . . .» Fil. 3, 14.

«Du skal glemme din møye!» Job. 11, 16. Ja, glem din møye og ditt strev, din smerte og dine lidelser, og dine nederlag, og alt som er bak, og strekk deg ut etter det som ligger foran, og lev i håp, tro og kjærlighet idag, i nuet, og hver dag så lenge du lever! Boltre deg i et levende håp om at det skal lykkes for deg å bli omskapt! Ja, boltre deg i håpet som fisken i vannet!!! Adlyd ordet: «Vær glade i håpet!» Det er din herres befaling til deg! Blås i alt hva du føler, og enda mere i alle Satans djevelske anklager! Stå ham imot, fast i troen! Det er også en av de herlige, særdeles virkningsfulle, befalinger fra Kongenes Konge!!! —

«Kjærligheten gjemmer ikke på det onde» (som andre har gjort mot deg). Dvs. at den husker ikke på det — men tvert imot glemmer det. Glem alt sammen du også, alt ondt og leit og fortredelig! For det finnes ingen hjelp ved å tenke på det. Tvert imot!

Glem også det som blir deg fortalt, for det er på det aller nærmeste nesten aldri helt riktig, og noen ganger er det stikk motsatt sannheten! Og det beste er om vi også selv «glemmer» å fortelle, for enten er det allerede galt når du forteller det, eller så blir det i alle fall galt på sin vandring videre. —

Og glem alt det gode du har gjort, for å utelukke muligheten for at du skulle kunne bli en tanke oppblåst av det! —

Bli så ivrig i tjenesten at du glemmer deg selv! Ja, aller helst det.